239: Hvorfor hater vi?

Det er juni og Pride! Og atter en gang ser vi nettroll og hatske kommentarer som slenger seg på tråder i sosiale medier.

På kontoret i dag, snakket vi om hat. Hvor det kommer fra, og hva det gjør med oss. Både den som bærer hatet og med dem rundt. Hva er det som gjør at folk hater så sterkt at de blir nett-troll eller voldelige kriminelle? Pride, som vi bevisst velger å støtte, fordi alle mennesker bør ha rett til å elske den man vil. Hva er det med de menneskene som ikke tåler kjærlighetens forskjellige ansikter?

Hat er et sterkt ord. Et mørkt ord. De fleste tar avstand fra det – og likevel kan vi bære på rester av det. I kroppen. I blikket. I ordene vi velger. I avstandene vi holder. I fortellingene vi viderefører – om «de andre». Hat er sjelden det som kommer først. Det begynner med noe annet: et sår eller et tap. En følelse av urett eller uoppgjorte konflikter. Og hvis smerten ikke blir møtt – hvis den ikke får luft – kan den sakte forvandles til kulde, sinne, bitterhet og hat.

Hat kan gå i arv. Ikke genetisk, men emosjonelt og kulturelt. Gjennom historier vi hører som barn. Holdninger vi arver. Grensene vi lærer å trekke. “Vi stoler ikke på sånne.” “De er ikke som oss.” Det vi ikke setter spørsmålstegn ved, blir lett en del av vår identitet. Hat som går i arv kan finnes i nasjoner, kulturer, familier – og i organisasjoner. Det kan leve stille, som understrømmer av mistillit, avstand og friksjon.

Hva gjør hat med oss? Hat er stress. Langvarig, stille stress. Kroppen spenner seg. Pulsen øker. Immunforsvaret svekkes. Evnen til kontakt, empati og glede reduseres. Hat er som å gå med gift i kroppen – og håpe at noen andre skal bli syke av det. Men det er vi som bærer det – som betaler prisen. I tillegg skader det selvsagt andre de gangene hatet blir til voldelige handlinger eller utfrysning og utestengelse.

Hva gjør hat med relasjoner og ledelse? Hat skaper avstand. Usikkerhet. Frykt. Det hindrer samarbeid. Det gjør at vi tolker hverandre i verste mening. Det skaper oss–dem-tenkning. Og det kan forgifte et team eller en organisasjon – uten at noen helt forstår hvorfor alt butter.

Hvordan bli sin egen motgift? Det krever mot til å kjenne etter: – Hva er det jeg bærer på? – Er det egentlig hat – eller er det sorg, skuffelse eller smerte? – Er dette mitt eller har jeg arvet det? Motgiften er ikke benektelse. Motgiften er bevissthet, erkjennelse, avlæring og selvledelse. Evnen til å velge: «Jeg vil ikke bringe dette videre,» så hva kan jeg gjøre i stedet?

Som leder er du rollemodell. Du leder ikke bare med dine ord og handlinger, men med din emosjonelle tilstand. Et menneske i krig med seg selv, vil skape uro rundt seg. Et menneske i indre ro, vil spre trygghet og klarhet. Å arbeide med hat – sitt eget eller det som finnes i en kultur – er krevende. Men det er også noe av det mest frigjørende, bærekraftige og menneskelige du kan gjøre.

Derfor er det viktig å stoppe opp og stille spørsmålet: Hva er det jeg egentlig føler eller møter hos andre – er det en fordom eller er det hat?

Fordi fordom og hat er to forskjellige ting. En fordom er en forutinntatt holdning – en antagelse vi har gjort oss uten å kjenne personen eller situasjonen fullt ut. Det kan være lært, ubevisst, og ofte skjult i språket vårt eller i valg vi gjør. Fordommer kan være subtile, men likevel virke sterkt inn på hvordan vi leder, samarbeider og kommuniserer.

Hat, derimot, er en intens følelse. Det er en sterk avsky eller fiendtlighet som ofte har dype røtter – kanskje i frykt, smerte eller tidligere erfaringer. Hat kan være personlig, følelsesdrevet og noen ganger farlig. Det er sjelden hat oppstår uten at fordommer har fått vokse over tid – i stillhet, uten refleksjon.

I ledelse, teamutvikling og relasjoner generelt, er det avgjørende å trene oss selv på å gjenkjenne forskjellen. Når vi forstår hva vi egentlig står overfor – og hva vi selv kanskje bærer på – kan vi møte både oss selv og andre med mer bevissthet og ansvar.

Refleksjonsspørsmål denne måneden:

• Har jeg fordommer jeg ikke har undersøkt nærmere?
• Hvordan håndterer jeg sterke negative følelser i møte med andre – og hva forteller det meg?
• Hvordan kan jeg bidra til et arbeidsmiljø der nysgjerrighet får mer plass enn fordommer?

La oss ikke dømme hverandre for raskt eller så hardt. Vi har alle fordommer. Fordommer kan løses opp gjennom samtaler og åpenhet. Hat kan avta når vi våger å møte det med klarhet, nysgjerrighet og varme.

Ta vare på deg selv og de rundt deg!

Vi er Signe Lindi og Tove Margrethe Fjellvang Lie i BEVISSTE VALG AS – vi bygger bærekraftige, tydelige ledere og medarbeidere.  🐘🧠