235: Når er det riktig å bruke ordet «man»?

De fire kollegaene Alle, Noen, Enhver og Ingen – har også en kollega som heter Man.

Virkeligheten vi skaper på arbeidsplassen formes i stor grad av ordene vi velger – og ordene vi velger bort. Språket vårt er ikke bare en måte å uttrykke tanker på; det påvirker hvordan vi oppfatter oss selv, hvordan andre oppfatter oss, og hvordan vi tar ansvar og eierskap. Derfor er bevisste valg i språket avgjørende for tydelig leder- og selvlederskap.

Ta for eksempel det lille ordet «man». Det virker kanskje uskyldig, men legg merke til hva som skjer når det brukes: «Man burde ha fulgt opp dette tidligere.» Hvem er «man»? Ingen vet. Resultatet er at ansvaret forblir diffust, og handling uteblir. Når vi derimot sier: «Jeg burde ha fulgt opp dette tidligere» eller «Vi må sørge for å følge opp dette bedre fremover», skjer noe annet. Ansvar blir tydelig, og eierskap oppstår.

Språket vi bruker signaliserer også hvilken kultur vi bygger. I team der «man» ofte får spille hovedrollen, ser vi ofte lav grad av initiativ og ansvarstagning. Problemene svever rundt uten klare eiere, og løsninger blir sjeldne. Når ledere derimot er bevisste på å bruke språk som skaper eierskap – som «jeg», «vi» og «la oss» – bygger de en kultur der ansvarlighet, tydelighet og handling står i sentrum.

For en leder handler dette om mer enn bare kommunikasjon. Det handler om å modellere selvlederskap. Når du sier «Jeg tar ansvar for at vi ikke nådde dette målet, og jeg vil se nærmere på hva vi kan gjøre annerledes», viser du både ansvarlighet og vilje til læring. Du inviterer også teamet ditt til å gjøre det samme.

Å velge bevisst språk krever mot. Det betyr å eie både suksesser og feil, å være tydelig på forventninger og behov, og å gi konkrete tilbakemeldinger. Men det er nettopp dette som skaper trygghet og tillit i teamet. Når vi som ledere viser at vi tar eierskap, inspirerer vi andre til å gjøre det samme.

Så når er det riktig å bruke «man»?

Her er noen tommelfingerregler:

• Når «man» er upersonlig og generelt: – «Man bør være høflig mot kolleger.» (Dette gjelder alle, som en allmenn regel.) – «Man lærer mye av å prøve og feile.» (En universell erfaring.)
• Når du beskriver generelle situasjoner, ikke konkrete handlinger: – «Man blir ofte stresset før en stor presentasjon.» (Det er en generell følelse mange kan relatere seg til.)
• Når det er snakk om råd eller veiledning: – «Man bør alltid dobbeltsjekke viktige dokumenter.» (En god praksis som gjelder generelt.)

Tydelige ledelse er tydelig kommunikasjon. Så neste gang du står i en situasjon der ting har gått galt, eller en oppgave ikke er gjort – legg merke til ordene du velger. Bytt ut «man burde» med «jeg vil» eller «vi må». Språk er handling, og med bevisste valg bygger vi en kultur der ansvar og eierskap blir en naturlig del av hverdagen. Det er kjernen i tydelig leder- og selvlederskap.

Vi er Signe Lindi og Tove Margrethe Fjellvang Lie i BEVISSTE VALG AS – vi bygger bærekraftige og tydelige ledere, medarbeidere og team 🧠🐘