224: Når er det alderen slår sprekker?

Har du noen gang stått ved et tjern og hørt lyden av isen som roper under det tidlige vinterdekket? Det romler som en sulten mage, etterfulgt av lyden av isen som slår sprekker. Hvis du står helt stille og nesten holder pusten, kan du høre hvordan isen knepper og danner nye sprekker. Frosten, fargene, stillheten og lydene gjør opplevelsen magisk. Det er som om tjernet protesterer mot å måtte ligge i ro, undertrykt av det kalde, harde, men likevel magisk, blanke dekselet som glitrer ungdommelig når solen skinner på det.

———–

De siste dagene har jeg hatt den store glede av å møte og snakke med flere friske, interessante, imponerende og spennende mennesker over 70 år. Disse individene fortsetter å bidra til samfunnet på en uvurderlig måte. Noen er fortsatt i jobb, noen er ledere og de bidrar i arbeidslivet og noen er sågar gründere. Noen har skaffet seg småjobber etter sin pensjon som gir både dem og andre mening. Andre jobber frivillige i organisasjoner, hjelper til på skoler, henter og passer barnebarn, og er til stede når barnebarna er syke. De er der for familiene sine, fulle av liv, kunnskap og energi. Uten alltid å ta betalt for arbeidet de gjør. Det er ikke dermed sagt at de ikke gjør en svært viktig jobb som gjør at samfunnet faktisk går rundt for mange.

Det var plagsomt å sitte og høre på historiene til to voksne journalister, i midten av 40 åra, som sa at de heller ikke ble satset på lenger. At de følte at de ble satt på et tørkeloft, og at alt det spennende nye ble gitt til de som var yngre. De sa også at det gjaldt alle, begge kjønn på deres alder, de oppfattet det som en policy en slags standard i bransjen. Det er ingen som ser dem lenger… Jeg ble trist som faen.

Trist nok, er det mange som ønsker å bidra, men som ikke får lov eller de hindres. Fordi det er en del hindre for eldre arbeidstakere:

1. Sykepenger og AAP: Er du over 70 år har du ikke rett til sykepenger, og AAP utbetales vanligvis ikke etter fylte 70 år.
2. Arbeidsledighetstrygd: Begrenset tilgang til dagpenger ved arbeidsledighet etter 67 år, og ingen dagpenger for personer over 70 år.
3. Oppsigelsesvern: Eldre arbeidstakere kan ha utfordringer med å bevise usaklig oppsigelse begrunnet i alder.
4. Feriepenger: Begrenset rett til feriepenger når de mottar pensjon eller andre ytelser fra folketrygden.
5. Aldersgrenser i arbeidslivet: Mange bedrifter har aldersgrenser for pensjonering, ofte 70 år, som kan påvirke eldre arbeidstakere negativt.
6. Aldersdiskriminering: Mange eldre arbeidstakere opplever diskriminering i ansettelsesprosesser og på arbeidsplassen.
7. Pensjonsordninger: Pensjonsordninger kan oppmuntre til tidlig pensjonering, og skape økonomisk press for eldre arbeidstakere.
8. Tilpasning og opplæring: Eldre arbeidstakere opplever oftere å ikke bli satset på, og får oftere mindre tilrettelegging og færre muligheter for opplæring og utvikling.

For å løse disse utfordringene, må lovverk og praksis endres for å sikre lik behandling og verdsettelse av eldre arbeidstakere i arbeidslivet.

Det er på tide at vi ser nærmere på hvordan vi kan fjerne begrepet «pensjon» fra jordas overflate. Hvorfor skal vi fortsette å skyve bort verdifulle ressurser når de som ønsker det, kan bidra så mye mer? Mange over 70 år er i bedre form enn folk halvparten av deres alder, og de bringer med seg en dyrebar livserfaring som er uerstattelig.

Når blir man egentlig senior, spør jeg? En senior er et menneske som er eldre – det motsatte av junior. Arbeidslivet er fylt med titler som inneholder «senior». Jeg har ofte tenkt at dette med «senior» er knyttet til alder, som et bevis på lang erfaring og kompetanse – som i «seniorkonsulent» eller «seniorrådgiver». Men når du ser rundt i dag, ser du tittelen brukt på dem også rundt 30. Hva avanserer du til da som 50-åring? Er det egentlig da alderen begynner å slå sprekker? I hvert fall i hodene på folk?

Forskning viser at eldre i gjennomsnittet er like produktive som yngre. Det man presterer i jobben, har primært sammenheng med arbeidsevne, læringskompetanse og arbeidslyst.

La alder bare være et tall, og start fra der. La det være rom for skjønn og individuelle løsninger.  Og så må du starte med deg selv, egne holdninger og fordommer både til deg selv og de rundt deg – hvilke ord bruker du når du snakker om og til deg selv og når du snakker om andre?

Hvordan kan vi løse dette best mulig?

I dag trenger vi alle på arbeidsmarkedet – og det så lenge som mulig!

Eller er det slik at AI snart likevel kommer til å gjøre så mye av oppgavene våre, at svaret gir seg selv?

Vi er Signe og Tove @Bevisste Valg  – vi bygger bærekraftige ledere og team 🧠🐘