223: Når teamet er limet

Mange år tilbake i tid, da jeg var en fersk konsulent, satte jeg meg opp til et møte med en stor bedrift, en aktør så betydningsfull at det kriblet i konsulentårene mine bare av tanken på å ha dem som kunde. Som et ekstra sikkerhetstiltak, tok jeg med en kollega for å signalisere ekstra styrke. Vi hadde fått prentet inn i hodene våre at når potensielle prospekter var store, spennende og krevende, var det best å være to.

Så hilser jeg høflig, presenterer min kollega, og vi setter oss ved bordet. Men så skjer det – min kollega tar over showet fra starten av. Og hver eneste setning som forlater munnen starter med «Jeg har erfaring fra…» eller «Jeg legger vekt på…» Det er som om jeg plutselig har blitt usynlig. Jeg, som kommer fra et miljø hvor «vi» var mantraet og hvor enhver kommunikasjon utad skulle være kollektiv, blir nærmest målløs. Kollegaen min har tydeligvis glemt at jeg er til stede! Til tross for at jeg kommentere dette etter møtet, gjentar det samme seg gang på gang ute på kundebesøk. Til slutt bestemmer jeg meg for å ta styringen på møtene selv. Alene. Men jeg fortsetter å bruke «vi», og det fungerer overraskende bra.

Hvorfor var «vi» så viktig for meg? Vel, delvis fordi vi sammen hadde vært med på å utvikle og pleie verdier som var kjernen i vår merkevarebygging, tilpasningsevne og profesjonalitet. For meg var «vi» ikke bare en del av bedriftskulturen vår som ga retning, men det gjorde også alle på laget viktige. Vi skulle representere noe for våre kunder – vi skulle stå for noe sammen. Jeg identifiserte meg med disse verdiene og var stolt over å kunne formidle dem utad.

Når jeg tenker nærmere over det, kommer den sterke følelsen for «vi» også fra min tid med lagspill i idretten, gjennom fotball og håndball. Det var alltid «vi» – vi skulle vinne sammen – stå sammen i medgang og motgang. Selv om vi kunne jobbe med å bli individuelt gode, var laget, samspillet, omsorgen og rausheten for hverandre – essensielt. For hvis du som en egoistisk spiller scorer mål på mål uten å unne andre suksess, så er du ikke den spilleren man ønsker å ha på laget.

Lagspill som fungerer er som limet i enhver organisasjon. Selv i egen enmannshær i mitt eget firma, brukte jeg fortsatt «vi» når jeg snakket om Bevisste Valg. Og i 2016 skrev jeg at en vakker dag skulle «vi» bli VI, og det ble vi jammen for mer enn fire år siden.

Så nå er det VI med store bokstaver, og vi,  vi er litt av et team!

Vi er Signe Lindi og Tove M Fjellvang Lie i BEVISSTE VALG AS – vi bygger bærekraftige ledere og team 🧠🐘