Nr. 200: Tilstedeværelse

Jeg spilte fotball i mine yngre år. Før kampene, i bilen på vei til stadion; tegnet jeg visuelt en usynlig sirkel rundt meg selv som jeg flyttet inn i. Beskyttet meg mot støy og unødvendige forstyrrelser. Enset ikke publikum. Kun meg selv, laget, treneren, fotballbanen, ballen, formasjonene, beredt, tilstede. Med full fokus, konsentrerte jeg meg om arbeidsoppgavene som skulle gjøres og det som var viktig der og da. Det fungerte også under store prøver og eksamener på skolene jeg har gått. Eller da jeg var med i teateroppsetninger og revyer.

Å vite hva som kreves av deg, være forberedt – gjøre det – like det – elske det!

Det samme skjer når vi skal inn i større presentasjoner og yte på jobb. Sirkelen «tegnes» og vi flytter inn i nuet – hvor ingen ting annet gjelder enn det som skal utrettes – hvor ingen ting annet gjelder enn det vi skal være der og da. Det er mange teknikker for å komme dit – dit hvor alt er mulig.

Det er en mektig følelse som oppstår når du klarer å flytte inn i livets tilstedeværelse. En altoppslukende følelse hvor du virkelig føler deg sprell levende – full av liv og skaperkraft.

Men det handler ikke bare om å prestere eller skape – det handler vel så mye om evnen til å være til stede. Den altoppslukende følelsen og kraften som kan kjennes når jeg står ved et vann, under en himmel, i skogen eller vandrende i nye gater eller på nye steder. Også når jeg leser en bok, lærer noe nytt, lytter til musikk, ser en film, leser et dikt, samtaler med noen, løfter noen eller deler et øyeblikk med noen eller når noen ser meg på ekte. Noe eller noen som berører – beveger noe inni meg som har og gir verdi – som kjennes ut som noe større enn meg selv.

Hva gjør deg sprell levende? Hva betyr noe for deg – har verdi? Hva gir deg energi? Hva tapper deg for energi? Hindrer deg?

Hjernen er bevist påvirkelig og fleksibel, hvis du lar den. Er det ikke fantastisk?

Hva trenger du for å være til stede der du er?