Nr. 182: Vår dypeste frykt

Hva skjer den dagen du begynner å våge å si hva du trenger? Hva trenger du for å være trygg? På jobb og i livet?

Tilpasser du deg litt for lett? Lar andre ta styringen? Lar andre hele tiden sette agendaen, enda de spør deg om din mening? Slik at du blir den snille, lyttende og kanskje litt usynelige?  Nei, det er ikke så farlig med meg. Det er ikke så farlig hva jeg mener. Når du fjerner en fordom mot deg selv, eller behandler deg selv med selvrespekt, vil du frigjøre plass til både mennesker og tanker du kanskje tidligere stengte ute.

Klienten min og jeg har begynte å jobbe med verdier.  Hva som er viktig for ham – hva han ikke kan leve uten. Nå snakker vi om personlige egenskaper og signaturstyrker. Aff, det føles så skrytete, utbryter klienten foran meg. Jeg har spurt ham hvem han er, og hvordan han vil beskrive seg selv. Jeg vet da godt hvem jeg er, kan du ikke bare spørre en av mine referanser? Det kan jeg jeg, svarer jeg, men jeg vil gjerne høre det med dine ord. Hvem er du når du jobber med noe som gir deg energi?  Han svarer etterhvert; Da er jeg ivrig, engasjert,  fremoverlent, en som får tingene gjort, effektiv, en som bidrar positivt til miljøet. Jeg er en som deler og kommuniserer bra! Folk vet de kan stole på meg, at jeg holder det jeg lover. Jeg står godt i tøffe situasjonene på jobb. Jeg tror andre vil beskrive meg som kald i hodet og varm i hjertet. Wow, svarer jeg. Nå snakker vi! Så flott! Hvordan kjennes det å si dette om seg selv? Litt skummelt og litt fint, svarer han smilende.

Hva opplever du som energilekkasjer på jobb og i livet, spør jeg etter hvert. Hva er det som virkelig tar energi?

Han tenker seg om før han svarer. Det har jeg ikke tenkt på egentlig. Men det verste jeg vet er folk som sier de som tar på seg et ansvar og ikke gjennomfører. Jeg har ikke sansen for slendrian og venstrehåndsarbeid. Da blir jeg nok både utålmodig og frustrert!

Det å bli bedre kjent med deg selv og anerkjenne hva som er viktig for deg, hva som er dine verdier, signaturstyrker og energilekkasjer – kan være nyttige øvelser på veien mot å kjenne økt trygghet i stedet for frykt. Du har en fødselsrett til å sette egne begrensninger og gjennom å sette begrensninger vil du få økt selvtillit og selvbilde – ergo økt trygghet; økt selvrespekt, mindre angst – bedre kommunikasjonsevner. Du har rett til god selvtillit og selvbilde! Du har rett til å bli hørt, påvirke andre, rett til å gjøre feil, rett til å få oppmerksomhet, rett til å forandre mening, rett til å vurdere egne tanker og følelser, rett til å være uenig i andres vurderinger av deg selv. Du har rett til å ikke måtte rettferdiggjøre deg selv, rett til å få dine begrensinger respektert.

Du har rett og slett rett til et godt liv. Vi vet at langt inni ryggmargen vet du hvem du er og hva du ønsker. Kanskje er det på tide å slutte og spille liten og begynne å se på hva som virkelig er mulig for deg og ditt liv?

Når vi er trygge nok – blir vi trygge nok til å være utrygge – til å innrømme at vi ikke vet, ikke kan – til å utfordre komfortsona, være tro mot oss selv, mestre og vokse som mennesker.

Så la oss alle starte våre små og store menneskemøter med å spørre; Hva trenger vi for å være trygge? Hva skal spillereglene være for at vi skal få best mulig samspill, samvær og dertil produktivitet og trivsel?

Med ønske om en kraftfull uke!

VÅR DYPESTE FRYKT ER VÅR UTILSTREKKELIGHET

Vår dypeste frykt er at vi er kraftfulle uten grenser.
Det er vårt indre lys,
ikke mørket som skremmer oss mest.

Vi spør oss selv,
“hvem er jeg som våger å tro at jeg er genial, praktfull, og fantastisk?”
Jeg spør: Hvem er du som ikke tør være alt dette?

Å gjøre deg selv liten gjør ikke verden bedre.
Det er ingen klokskap i å gjøre seg selv liten,
for at de andre ikke skal føle seg usikre i ditt nærvær.

Vi er født for å bekrefte den storhet som er i oss
Den er ikke bare i noen av oss,
den finnes i oss alle.
Når vi lar vårt indre lys skinne,
tillater vi ubevisst andre mennesker å gjøre det samme.
Når vi frigjør oss fra vår egen frykt,
vil vårt nærvær automatisk frigjøre andre

– Marianne Williamson