Å ta seg tid til å finne din lederidentitet er en viktig prosess for å…
Nr. 175: Det er morgen, vesle håp!
Jeg vil ikke høre på de som sier at det er ille – at det blir verre. Jeg vil ikke gjøre det til mine mantra! Je refuse! Jeg nekter! Jeg tror alt for mye på selvoppfyllende profetier til det. Så som en motsats til alle negative overskrifter i dagens medier, velger jeg heller et utspekulert planlagt selvbedrag. Det er naivt. Men det funker – for meg.
Jeg er så heldig at livet flere ganger har valgt noen uventede svinger. Og selv om jeg er smertelig klar over hvor tungt det kan kjennes å være der inne i mørket, så vet jeg også at det finnes løsninger. Livet blir kanskje ikke som man hadde planlagt eller tenkt, men veldig ofte setter disse uventede svingene deg i stand til å tenke utenfor boksen. Du tvinges ut i frykt og storm, og der kan du nok ligge å vake og vri deg i smerte og sorg, i blinde og lengsel etter det kjente, det trygge. Du tror at livet ikke blir verdt å leve igjen og at du aldri kan bli glad igjen. Men så stilner stormen, du gir slipp. Aksepterer. Og i det øyeblikket du velger å fokusere på det som er mulig å gjøre noe med, begynner ting å falle på plass. Du lager en ny plan, og tegner et nytt kart.
Kan hende opplever du at sanseapparatet forsterkes. Fargene blir sterkere, luktene blir tydeligere, lydene vakrere og mer intense. Og takknemligheten over det du har, blir større enn bitterheten over det du mistet. Verdisettet ditt kan hende endres. Og på ett eller annet sted på veien, vil du se deg tilbake og tenke at livet ble bedre – og du ville ikke ha vært foruten svingene eller dumpene i livet ditt. Det er jo nettopp det som er livet – oppover og nedoverbakkene – svingene.
Jeg sier ikke at det ikke er trist at så mange blir permitterte, mister jobbene sine og at mange dør. Det er bare trist!
Nå må vi alle lære oss å leve i og med endringer, og slik har det i grunnen alltid vært. Livet skjer, naturen gir – naturen tar. Force Majeure har vi ingen kontroll på. Men vi skal følge retningslinjene, og i dette nye skape læring og utvikling – føre livet videre – opp og ned og bortover og en uventet sving!
Det er de uventede svingene som gir innsikt, kunnskap og utvikling, fordi vi alle blir tvunget til å gjøre en aldri så liten personlig vareopptelling – se oss selv og vår egen sannhet. Når det er gjort, er du klar til å lede deg selv mot et annet sted, som ikke nødvendigvis er dårligere enn der du var.
Ja, jeg tror på realistisk optimisme, at vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, takknemlighet, gode vaner, hardt ærlig arbeid og uventede svinger! Og jeg har et evig håp om at enten så går det bra eller så går det over!
Det er morgen, vesle håp, og verden frotterer seg med nyvasket solskinn!
Kolbjørn Falkeide