Nr. 157: Påskemorgen slukker sorgen?

Påsken er over! Men oppstandelsen lar kanskje vente  på seg?

Jeg husker meg selv på vei til en av mine første faste jobber. Nyutdannet. Nysgjerrig. Motivert. Struttende av optimisme og arbeidslyst. Jeg merket ikke noe de første dagene. Men etter noen få uker, etter en stund ble det slik, at jeg grudde meg til å komme om morgenen. Jeg pendlet langveis fra på den tiden. Kom med toget og måtte ta trikken videre opp til kontoret. Var alltid tidlig ute. Men hun som da var min leder, var aldri fornøyd. Hun nappet i fra meg konvoluttene hvis hun så jeg tilfeldigvis la ned en faktura feil (som om jeg ikke hadde oppdaget det selv), hang over skulderen min –  fnøs til meg da jeg skrev en skrivefeil, eller gjorde noe annet hun tenkte hun kunne gjøre bedre selv. Det var ikke alltid hun sa noe med ord. Men hun hadde et mesterlig kroppsspråk som kunne gjøre varme til kulde. Så det endte med at jeg ble stående nede ved Trafikanten til at jeg akkurat rakk kontoret tidsnok – Slik slapp jeg å være der mer enn jeg trengte. Den vonde klumpen i magen hver eneste morgen. Jeg unner ingen det samme! Jeg var pur ung – jeg meldte meg til et par vikarbyråer, og sa opp jobben til slutt uten å ha noe fast å gå til. Det ordnet seg veldig fort. Ære være! Slik havnet jeg selv i samme bransje. Jeg var heldig! Erfaringen lærte meg mye om lederskap – eller fravær av lederskap.

Livet tar fort sin vante form igjen for mange etter  lange ferier.  I år er det vel ikke så veldig mye som har sin vante form. For noen handler det om å komme tilbake til jobben de hater. Til oppgavene som ikke gir noen mening. For mange handler det i dag om å ikke komme tilbake til en jobb i det hele tatt. De mistet jobben rett før påske.

For noen handler det om å komme tilbake til en hverdag hvor de ikke er ment til å jobbe – men de skal likevel tilbake til sin hverdag. Uansett ståsted, gjelder det samme for alle; vi bør alle se oss selv i speilet og anerkjenne oss for det vi er der vi er.  

For vi leter stadig etter mening. Fordi vi kan det i vår del av den vestlige verden. Du tenker at det bør ligge en dypere mening bak alt dette du ikke liker å gå til – ikke liker å være. Særlig etter lange ferier, pleier det å skje noe med folk. Du begynner å lete etter nye muligheter – andre muligheter.  Og alt for ofte har du det for travelt med å komme deg vekk. Slik blir det en flukt fra noe, og du kan risikere å havne et sted nok en gang som også blir midlertidig. Fordi det var ikke så nøye hvor du havnet – du kom deg jo vekk? De verste tilfellene er der for de som sier opp uten å ha noe å gå til og så blir det vanskelig å få seg noe nytt.  Noen ganger er likevel dette den eneste muligheten til å finne tilbake til seg selv igjen.  Men i slike situasjoner er det lurt å ha flere tanker i hodet – særlig knyttet til økonomi og om du kan ha råd til å leve uten lønn i noen måneder.

Vi har alltid et valg liker vi å si. I disse dager vet vi at det er en sannhet med modifikasjoner, men du har likevel et valg for hvordan du vil takle det som skjer. Alle valg får konsekvenser. Det å ikke velge er også et valg.

Før du gjør noe som helst med eget liv og karriere, kan det være smart å gjøre opp et personlig regnskap; Hvor står du? Hvem er du? Hva har du? Hvor skal du? Og hva skal til for å komme dit?

Og det er ikke sikkert at drømmejobben ligger annonsert ute noe sted. Så det gjelder å bruke nettverket ditt godt og for alt det er verdt, og du bør absolutt ligge med en god profil på Linkedin som en begynnelse. I vår verden er din linkedinprofil din cv. Trenger du tips i forhold til din linkedinprofil, er det bare å ta kontakt med oss!

En god optimistisk tirsdag til dere alle – vi er helt sikre på at vi beveger oss mot lyset nå!

Hjertet og viljen, ikke den dårlige samvittigheten, bør styre hva vi velger og hva vi velger bort. (Hanne Hilde)