Nr. 152: Livet – det er dødelig det!

Nå står det om liv og død! Nå skal vi vaske hendene våre nå og være nøye med håndhygienen! Når var det vi mistet vår barnelærdom? 

1800-tallets leger gikk rett fra lik til fødsler, uten å vaske hendene. Ignaz Semmelweis var lege på denne tiden og har senere fått tittelen «mødrenes frelser» fordi han ved bruk av enkel håndvask fikk dødeligheten blant nybakte mødre til åstupe.

I dag skrubber og skurer verdens leger hendene til hudløshet, og min generasjon har vokst opp med streng oppdragelse knyttet til såpe og håndvask! Du skulker bare ikke den, med eller uten Corona i lufta! Jeg kan huske at storebroren min tvang meg tilbake til vasken, om han ikke hørte at jeg hadde skrudd på vannet.

Så er det dette med frykt og mennesker da. Hva er det med oss mennesker som frykter død og sykdom så sterkt at vi glemmer å leve? Verner vi om frykten som om den er det kjæreste vi eier? Slik at får vi en fellesskapsfrykt og et stammespråk knyttet til denne? Slik at vi kan bekymre oss kollektivt og skape enda mer angst og nevrotisme? 

Skaper vi liv, skaper vi død, skrev jeg i et tidligere innlegg. Død og sykdom bør ikke komme overraskende på noen av oss. Bare i Norge dør det i snitt 350 mennesker som drikker seg ihjel. Tilsammen dør over 3 millioner på verdensbasis hvert år av årsaker knyttet til alkohol. Så kanskje dør flere av å drikke corona, enn å bli smittet av corona? 

Min mening er ikke at vi ikke skal ta corona-viruset alvorlig og ikke følge de retningslinjer og instrukser som blir gitt. Min mening er at vi ikke bør velte oss i en kollektiv frykt og bruke energi på ting vi ikke kan gjøre noe med. Det er bortkastet energi. Hva om vi heller lar dette være nok en påminnelse om at livet er dødelig, og at vi bør strebe etter å leve det livet vi ønsker her og nå. Tilstede. I mens skjer livet. Alltid. Små og store ting som er utenfor vår kontroll. Å lære seg til å leve i det å ikke vite alt, slippe kontrollen, jeg tror at det er noe av det viktigste vi mennesker kan trene på. For akkurat nå virker det som om vår helseopptatthet er vår største trussel mot helse.

Akkurat nå er det noen som dør. Noen får beskjed om at de skal dø. Selv vet du kanskje ikke når du skal dø. Men vi er nødt til å ta det innover oss; vi skal alle dø. Men la oss først leve – hvert minutt – hvert sekund! Vi har ingen tid å miste!

La livet handle om å lytte til egen rytme med respekt for deg selv og den du er innerst i ryggraden. At du slutter å piske deg selv rundt og skylde på ting utenfor deg selv, og heller utvikler deg til å bli en selvhjulpne selvleder. Vi må fjerne oss fra offerrollen – som det er alt for lett å sette både seg selv og andre i. Og selv om du ikke alltid har et valg i forhold til hva livet gir, så har du alltid et valg i forhold til hvordan du takler det du blir gitt.

I mens la oss leve med å ikke ha kontroll og det å ikke vite alt. Og la oss ha fokus på det vi kan gjøre noe med og prise oss lykkelige over at vi ikke er født som døgnfluer!

Våg å stå i deg selv, selv om det stormer rundt deg! Ha en spennende uke!