skip to Main Content
Nr. 139: Hva Skal Til For At Du Er Trygg?

Nr. 139: Hva skal til for at du er trygg?

Han stirret rundt på alle disse fremmede menneskene i rommet. Kjente ingen.  De kom så lett i snakk med hverandre. Selv var han dårlig på smalltalk. Kjente hjertet banke mer enn normalt da han skulle presentere seg høyt. Si hvem han var. Han antok at de kunne se hjertet pumpe under genseren. Han sa ikke mye. Snakket bare med hodet, glemte å puste.  Hvordan kunne alle andre finne hverandre så fort?  For ham var det noe overfladisk ved det  – likevel så beundringsverdig. Han ble frustrert over seg selv, at mangelen på denne naturlige tryggheten, gjorde at han ble en litt annen utgave av seg selv. Som om hans eget grunnstoff gikk i oppløsning foran alle disse menneskene. 

En annen fortalte meg at hun grudde seg til å gå på jobb. Grudde seg til å gå forbi sjefen. Sjefen som aldri så henne  i øynen. Aldri hilste.  Var fjern og uinteressert. Sa bare noe hvis noe gikk galt. Da fikk de alle høre det. Sykefraværet var høyt. Folk sluttet i jobbene sine. Arbeidsgleden var liten, når sjefen var på jobb. 

Det finnes flere nivåer trygghet i livet. I Norge er de fleste av oss trygge i forhold til at vi har fred i landet, økonomiske rettigheter og støtteordninger – vi er et rikt land – et velferdssamfunn – vi har gode grunner til å være trygge. Tryggheten er grunnlaget for friheten. Det er når vi føler oss trygge at vi kan leve spennende liv i pakt med eget grunnstoff. Derfor er tryggheten noe vi må kjempe for. Det er tryggheten vi må skape – for oss selv og for hverandre.

Det finnes så mange som gruer seg til å gå på jobb. Som gruer seg til pausene – til møtene. Det finnes så mange som gruer seg til å gå i barnehage og på skole. Som gruer seg til friminuttene, til skoleveien hjem. Det finnes så mange som gruer seg til å komme hjem. Det finnes så mange som gruer seg til høytidene. Så mye utrygghet!  Burde ikke trygghet være det første vi sørget for i møte med de vi skal lede eller være sammen med? Burde ikke det være i alles ånd og forventning – og et vilkår for all samhandling? Tenk om lærere startet skoleåret med å snakke med elevene; Hva skal til for at du er trygg? Ikke bare dagen du starter – men hver uke? Hva skal til for at du er trygg? Hvilke spilleregler skal vi ha? Hva skal gjelde? Det samme gjelder for alle landets ledere og ansatte.  Vilkår for trygghet og tillit først. Så kommer læring, trivsel og utføring av oppgaver, måloppnåelse og utvikling. 

Har vi glemt Maslow?

Det er lenge siden den russiske-amerikanske psykologen Abraham Maslow utviklet en av de mest kjente behovsteoriene. Den søker å finne frem til grunnleggende behov  som kan forklare vår motivasjon og atferd. Trygghet må være på plass for at alt det andre skal skje. 

Vi må vite hva som forventes. Vi må vite hvilket språk som gjelder.  Vi må vite hva som er målet.  Vi må vite hvorfor. Vi må vite at det er lov å feile. Vi må vite spillereglene. Vi må vite konsekvensene av våre handlinger.  Vi må vite at vi spiller på lag. Vi må vite at noen vil oss vel. Vi må vite at vi er inkludert. Vi må vite at vi tilhører. Vi må vite at vi betyr noe. Vi må vite at vi utgjør en forskjell. Og noen ganger må vi vite at vi er en del av noe større enn oss selv. 

Det er denne tryggheten som må være i bånn – slik vil vi også stå tryggere og stødigere i et samfunn i hyppig endring. Slik blir det tryggere å gjøre det utrygge.  

La oss spille hverandre gode – ved å gjøre hverandre trygge; se og ville hverandre vel! Og noen ganger i livet, trenger vi også hjelp til å finne ut av hvilket grunnstoff vi faktisk er laget av, for å bli trygge i oss selv. 

Med ønske om en trygg og innspillgivende dag til dere alle!

Back To Top