Nr. 138: Dikt og forbannet løgn!

Jeg har jobbet med search og selection av ledere, spesialister og selgere innen et bredt spekter av bransjer i mer enn 20 år.

Heldigvis er det ikke mange kandidater jeg har fått i retur fra mine kunder. Men de gangene det har skjedd, har jeg virkelig gått i meg selv for å finne ut av hva det var som skjedde. Om det var noe jeg kunne ha gjort annerledes? Hadde jeg god nok arbeidsanalyse? Var jeg trygg på hvilke kompetanser som var kritiske for stillingen? Hadde jeg undersøkt bedriftskultur og miljø i tilstrekkelig grad? Hadde jeg gode nok strukturerte kompetansebaserte intervjuer? Valide evne- og personlighetstester? Sjekket jeg riktige, og tilstrekkelige mange nok referanser? Og i hvilken grad stolte jeg på de respektive metoder? Var jeg hele veien bevisst alle fallgruvene underveis?

I disse tilfellene har det ofte dreid seg om fallgruven som handler om løgn og manipulasjon. Der hvor kandidatene lyver eller sterkt overdriver under intervjuene, og de har sågar hatt falske referanser eller hatt referanser som har løyet for de.

Det er da lett å avsløre løgn, tenker du kanskje?

I følge en av mine bibler; boken «Rett person på rett plass» (av Espen Skorstad) – lyver vi i gjennomsnitt en til to ganger per dag (DePaulo, Kashy, Kirkendol, Wyer & Epstein, 1996), og at mye tyder på at vi lyver enda mer når det er noe viktig som står på spill. Undersøkelser viser videre at kandidater lyver mer om tekniske ferdigheter fremfor mer relasjonelle ferdigheter. Videre sier boken til Espen Skorstad, «at de individuelle egenskaper som ser ut til å gå hånd i hånd med løgn, er i første rekke høye skårer på selvmonitorering og machiavellianisme – samt lave skårer på integritet og samvittighet. (Houge mfl. 2013). Muligens er det også slik at ekstroverte lyver mer enn introverte (Kashy&De Paulo, 1996). Ekstroverte er mer opptatt av å bli likt av andre, i tillegg forstår en ekstrovert mer av de sosiale interaksjonsprosesser, deriblant det å lyve. Ettersom de oftere har sosialt samspill med andre kan det tenkes at de har mer øvelse i å lyve, og dermed behersker løgnens egenart bedre.» Det kan tyde på at de rett og slett er vanskeligere å avsløre i løgn.

Videre sier boken «Psykologisk forskning på løgn, viser at vi er temmelig dårlige på å avsløre løgn, verken profesjonelle politietterforskere, tollere, dommere, psykologer eller lekfolk er i stand til å se hvem som lyver på grunnlag av hvordan personer snakker eller opptrer. Dog finnes en rekke myter og forestillinger om dette – for eksempel ved at en person får et flakkende blikk eller unnvikende øyekontakt. Svært mange – både profesjonelle og lekfolk mener bestemt at mennesker som lyver, har en tilbøyelighet til å stirre til venstre for seg. Dette er det lite empirisk dekning for (DeSteno2014).

I følge boken «Rett person på rett plass» – er det viktig å notere seg at folk som lyver, sjeldent oppfører seg på bestemte måter. De eneste troverdige funnene som peker i annen retning, indikerer at løgnere smiler noe mindre enn ærlige i jobbintervjuet og at de er mindre stille, fremstår som mindre nervøse og begår færre talefeil.

Det viser seg også at vi lar oss manipulere av kandidater som tilsynelatende er transparente – når de for eksempel åpner seg og forteller noe få vet – som om de avslører en hemmelighet – disse kan vi som intervjuer ha en tendens til å belønne.

Alle som rekrutterer mye, har blitt lurt en eller annen gang.  Og du kommer til å bli lurt igjen! Det viktige er at vi aldri slutter å evaluere oss selv, at vi oppdaterer oss med forskning og nytt om faget – slik at vi hele tiden er klar over styrker og svakheter ved egne prosesser – som kan ligge både i oss selv (fallgruver, fordommer, stereotypier, selvoppfyllende profetier mm) og utenfor oss selv gjennom våre systemer/verktøy (validitet og struktur) og ikke minst i selve utarbeidelsen av stillingens kravspesifikasjon (kritiske kompetanser).

Tror ikke på forskning

Fortsatt møter jeg en del kunder som hevder at de ikke tror på forskning. At «Vi er så spesielle her hos oss, at vi liker å ansette på magefølelsen! Han vi ansatte sist var veldig hyggelig, og så likte vi fotball begge to. Vi kjenner fort lusa på gangen her i gården, kan du si! » 

Jeg heier på ydmykhet, nysgjerrighet og arbeidspsykologiske metoder som bidrar til å heve kvaliteten og legge til rette for bevisste valg knyttet til rekrutteringsbeslutninger.

Hæin jug itte, bære tala litt romslig…