skip to Main Content
Nr. 134: Endeløs Ferie = En God Definisjon På Helvete?

Nr. 134: Endeløs ferie = en god definisjon på helvete?

Vel overstått sommerferie

Jeg håper at du synes det er godt å komme i normal gjenge igjen? Hva som nå er normalt.  At du gleder deg over jobben du har å gå til? Eller over ventetiden du er i – mellom to jobber, eller at du gleder deg over jobben du kanskje kommer til å få, som du går og venter svar på? Eller at du som leter, finner det du leter etter? At du vet hva du leter etter? 

Jeg håper du som ikke trivdes der du er, som ikke gledet deg til å gå tilbake på jobb, som gruer deg – at du gjør som sommerfuglene – endelig kommer ut av din puppe, mens du fortsatt har mulighet. Sikkert trygt, kjent og greit der inne, men jeg anbefaler deg å våge. Kan hende du virkelig oppdager hvilke vakre sommerfuglvinger du faktisk har – dine ekte, egne vinger – ubesudlet av andres forventninger og krav. Alt du trenger å være, er du innerst inne. Hvorfor ikke bruke de  til det de er ment som? Plutselig en dag er du ingen ting. Hvor lenge skal du gå rundt å lure?

Sommerfugler har alltid fascinert meg. Finnes det noe mer perfekt? Noe vakrere? Mitt symbol på frihet. Noen av disse har kun et døgn å leve. Et helt liv på et døgn!  Visste du at sommerfuglvinger er dekket med ørsmå skjell, og at det er disse som muliggjør det fantastiske fargespillet mange dagsommerfugler viser?

Jeg tenker at vi mennesker også er dekket av «ørsmå skjell» – som er våre egenskaper, verdier og evner – først når vi klarer å identifisere og være ærlige mot disse – vil vi kunne yte oss selv rettferdighet på jobb og i livet.  

Selv starter jeg høsten med en god dose venstrehåndsarbeid! Ja, du leser riktig! I en liten stund fremover nå kommer jeg til å være rekruttereren og coachen som kun holder på med venstrehåndsarbeid! Høyrehånda hadde et heller ublidt møte med fjellet nå sensommers, men jeg er godt i gang med opptrening! Heldigvis er jeg velsignet med to hender! I verste fall får jeg brukt for den tiden i tidlig ungdom hvor jeg øvde på å skrive med tærne, da jeg var redd for at stadige idrettsskader i hendene skulle gjøre meg skriveufør. Det ble noen stiler og prøver med venstrehånda da også.

Det gjelder å ikke gi seg – for oss alle!

Ha en selvransakende uke,  og ikke glem å slå ut vingene – slik at vi kan se deg!

Back To Top