skip to Main Content
Nr. 133: Gjest I Fremmed Hus?

Nr. 133: Gjest i fremmed hus?

Dette er da virkelig så mye dårligere enn i Norge, sier hun. Dette hadde ikke skjedd på en restaurant i Norge. Så gammeldags! Jeg kommer ikke til å gi noe driks. …..Og hvordan kan de finne på å ta med hunder på toget? Hva er de med italienske kvinner? ……De røyker jo som noen svamper – tror de er verre enn menn. Og er det lov til å røyke overalt her? …….Hvorfor har de bygd denne muren slik? Det er jo helt galematias! ……Og butikkene? Det er jo nesten ikke mulig å få øye på de. Hvorfor skiltes det ikke bedre?

Bruddstykker av en samtale.

Hvordan er det med deg når du er på reise i fremmed land? Hva velger du å ha fokus på når du reiser som gjest?

Har du forsøkt å reise med «beginners mind»- og latt sammenligningsbrillene bli igjen hjemme? Hva du velger å ha fokus på, er avgjørende for hvordan du tenker om reisen i ettertid.

For meg starter reisen, når kofferten er sjekket inn. Fra da er reisen i gang, reisen som for meg er like viktig som målet. Som en ekspedisjon! Nysgjerrighet og forventning hånd i hånd. Jeg er en samler. Samler på inntrykk. Ord. Situasjoner. Opplevelser. Menneskemøter. Smaksopplevelser, språk, kultur og historie. Jeg har ikke behov for å gå i all verdens kirker når jeg er på slike turer, men da velger jeg heller å la det være. Men bortsett fra det, samler jeg skatter som berører og som jeg lærer noe av. Respekt, høflighet, raushet og tålmodighet, viser veier til positive opplevelser og nye vennskap.

På siste solfylte tur til Italia, satt vi utendørs i hagen på en flott restaurant hvor vi hadde blitt servert særdeles mange gode retter tidligere. De snakket ikke engelsk, men blide og ivrige anbefalte de noe glutenfritt, som jeg ba om på mine få ord på italiensk, og jeg ble strålende fornøyd da det attpåtil var noe jeg oppfattet som en delikatesse. Så jeg bestilte to, og min mann og jeg fikk hver vår. Det smakte godt, de første skjeene – men det var en noe merkelig konsistens, og det både lignet litt på kjøtt og ikke… Jeg begynte å studere konsistensen, og søkte så opp på google hva det kunne være… Jo da, kumage – en del av alle fire – i en slags tomatsaus med parmesan på toppen. Hadde vi ikke hatt google… så hadde vi kanskje spist opp? Hvorfor det skjedde, det som skjedde, er jeg ikke helt sikker på, men vi ble begge brått veldig kvalme uten å være nevneverdig stolte av det – og vi klarte å ikke å spise mer… Jeg måtte le, for helt til at jeg skjønte hva det var… så smakte det faktisk ikke så verst!? Vi spiste ikke noe mer den dagen. Men vinen var god den! Og slik lærer vi! Så heldige å få lov til å kunne være gjester i fremmede hus! Så heldige å få lov til å utvide horisonten!

Dine tanker, skaper dine opplevelser! Uten sammenligningsbrillene, vil du kunne nyte reisen og reisemålet på en befriende, spennende ny måte – og kanskje i større grad oppleve nye ting som med et barns utforskende nysgjerrige, lekende og fordomsfrie øyne?

Men hvis du tenker i din selvgodhet at alt er bedre i Norge, og du primært vil ha det akkurat som du alltid har det i Norge, så kan du kanskje like godt velge å bli hjemme?

God uke!

Back To Top