Å ta seg tid til å finne din lederidentitet er en viktig prosess for å…
Nr. 129: Du er for følsom!
Hva tenker du på, mamma? Spør Vesla ved frokostbordet. Jeg tenker på at det er så pent ute nå. Snøen virker hvitere enn vanlig, himmelen er lyseblå og tretoppene lyse grønne. Det er så vakkert! Hva føler du da? fortsetter hun smilende. Hmm, jeg føler meg glad og egentlig veldig trøtt, sov litt dårlig i natt, men det går seg nok til utover dagen, svarer jeg. Og hva drømmer du om da, mamma? Det var da litt av et intervju så tidlig på morgenen. Jeg svarer smilende; jeg drømmer om sommerferien sammen med dere, svarer jeg. Hun smiler og nikker. Og du da, spør jeg. Hva tenker du på? Jeg tenker på NN (en som hun er veldig begeistret for), svarer hun lurt. Og hva føler du når du tenker på ham da? fortsetter jeg. 10 ting, svarer hun og tar frem alle fingrene sine, peker på en og en og avslutter den siste med å si at jeg føler meg snill, glad og forelska! Å være forelska er en herlig følelse da, smiler jeg. Mm, smiler Vesla frydefullt med munnen full av brød.
Å være i kontakt med følelsene sine, identifisere, kjenne og ta på. Det er vanskeligere enn du tror, særlig hvis du er godt trent på å fortrenge de, legge lokk på de, ikke lytte til de. Og når du tror du ikke viser de, kan det være at noe sladrer?
Kanskje har du også gått hele livet og trent på å ikke være for mye av ett eller annet? Kanskje hørte du under oppveksten at du er for liten, du er for tjukk, du er for dum, du er for snill, du er for tynn, du er for sjenert, du gråter for mye, du er for sint, du er for følelsesløs, du er for følsom, du er for lite sammen med venner, du er for mye sammen med venner, du er for rampete, du er for stygg, du er for slem, du er for mye, du tar for stor plass – og hva skjer med oss når vi hele tiden må leve fra utsiden og inn – istedet fra innsiden og ut?
Akkurat som vi selv legger stor vekt på andres non-verbale kommunikasjon, legger andre merke til vår. For ofte sladrer vårt non-verbale språk om slikt vi ikke vet om selv eller noe vi vet, men prøver å skjule. Ofte oppleves dette som dobbeltkommunikasjon av andre. Og du forstår kanskje ikke hvorfor ingen hører på deg eller hvorfor du ikke får gjennomslag – eller hvorfor ingen ser deg? Hvilke ord du bruker, med hvilket tonefall sier du ordene, hvordan tar du øyekontakt, hvordan er din kroppsholdning og ditt kroppspråk? Alle disse komponentene er viktige deler av din atferdsmåte. Kanskje er det på tide å bli bevisste dette, ta ansvar for deg selv, din kommunikasjon og atferd?
Å kunne være seg selv, ekte og sprell levende, innebærer å våge og være i kontakt med ditt innerste.
Et av våre aller sterkeste behov – er å bli sett og elsket for den vi er. Dette gjør oss ekstremt sårbare. Vi ønsker rett og slett ikke å føle oss dårlige – og vi går lengre enn langt for å unngå det. Slik glemmer vi å sette grenser for oss selv og det vi ønsker å gjøre innerst inne. Vi arbeider kanskje uendelig mye, inviterer folk hjem til oss, mosjonerer, rydder og vasker, hilser på andre når vi egentlig ikke har tid, vi stresser og vi lover… og mister evnen til å føle hva vi innerst inne vil. Behovet for å føle oss dyktige og sett blir altoverskyggende, og vi mister evnen til å føle etter hva vi innerst inne vil og hva vi innerst inne er.
Hvem skal ta ansvar for deg, hvis ikke du? Å være emosjonelt intelligent innebærer at du forstår og er bevisst egne følelser og egen kommunikasjon. At du forstår når du nedverdiger noen eller når du skaper harmoni.
Hvis vi mennesker slutter å se på oss selv som feilvare – og heller ser at vi alle er unike, naturlige hele og ressurssterke mennesker – bare forskjellige – vil vi overgi oss til oss selv – som den og det vi er innerst inne. Og slik vil vi lettere omfavne og respektere andre for det de er. For hvem kan du være for andre – hvis du alltid avviser deg selv?
Det er en fantastisk øvelse å koble hjernen med resten av kroppen – for din kropp har så mye å fortelle deg – hvis du lar den! Og trenger du hjelp til reisen mot mer bevisst innsikt, hjelper jeg deg gjerne med mine verktøy.
Ha en verdifull, ettertenksom mai-dag!