Å ta seg tid til å finne din lederidentitet er en viktig prosess for å…
Nr. 128; På tide å stå opp fra de døde?
Påsken er over! Men oppstandelsen lar kanskje vente på seg?
Jeg husker meg selv på vei til en av mine første faste jobber. Nyutdannet. Nysgjerrig. Motivert. Struttende av optimisme og arbeidslyst. Jeg merket ikke noe de første dagene. Men etter noen få uker, etter en stund ble det slik, at jeg grudde meg til å komme om morgenen. Jeg pendlet langveis fra på den tiden. Kom med toget og måtte ta trikken videre opp til kontoret. Var alltid tidlig ute. Men hun som da var min leder, var aldri fornøyd. Hun nappet i fra meg konvoluttene hvis hun så jeg tilfeldigvis la ned en faktura feil (som om jeg ikke hadde oppdaget det selv), hang over skulderen min – fnøs til meg da jeg skrev en skrivefeil, eller gjorde noe annet hun tenkte hun kunne gjøre bedre selv. Det var ikke alltid hun sa noe med ord. Men hun hadde et mesterlig kroppsspråk som kunne gjøre varme til kulde. Så det endte med at jeg ble stående nede ved Trafikanten til at jeg akkurat rakk kontoret tidsnok – Slik slapp jeg å være der mer enn jeg trengte. Den vonde klumpen i magen hver eneste morgen. Jeg unner ingen det samme! Jeg var ung – jeg meldte meg til et par vikarbyråer, og sa opp jobben til slutt, uten å ha noe fast å gå til. Det ordnet seg veldig fort. Slik havnet jeg i denne bransjen. Jeg var heldig! Erfaringen lærte meg mye om lederskap – eller fravær av lederskap.
Livet tar fort sin vante form igjen for mange etter lange ferier. For noen handler det om å komme tilbake til jobben som de hater. Til jobben som de gruer seg å gå til. For å komme tilbake til sjefen som ikke ser de – eller som nettopp behandler de tilnærmet som beskrevet ovenfor. Til oppgavene som ikke lenger gir de noe. For noen handler det om å ikke komme tilbake til en jobb over hodet. De mistet jobben rett før påske, eller til jul eller for veldig lenge siden.
For noen handler det om å komme tilbake til en hverdag hvor de ikke er ment til å jobbe – men de skal likevel tilbake til sin hverdag. Uansett ståsted, gjelder det samme for alle; vi bør alle se oss selv i speilet og anerkjenne oss for det vi er der vi er.
Vi leter stadig etter mening. Fordi vi kan det i vår del av den vestlige verden. Du tenker at det bør ligge en dypere mening bak alt dette du ikke liker å gå til – ikke liker å være. Særlig etter lange ferier, pleier det å skje noe med folk. De begynner å lete etter nye muligheter – andre muligheter. Og alt for ofte har de det for travelt med å komme seg vekk. Slik blir det en flukt fra noe, og man kan risikere og havne et sted nok en gang som også blir midlertidig. Fordi det var ikke så nøye hvor du havnet – du kom deg jo vekk – De verste tilfellene er der for de som sier opp uten å ha noe å gå til og så blir det vanskelig å få seg noe nytt. Noen ganger er likevel dette den eneste muligheten til å finne tilbake til seg selv igjen. Men i slike situasjoner, er det lurt å ha flere tanker i hodet – særlig knyttet til økonomi og om du kan ha råd til å leve uten lønn i noen måneder.
Vi har alltid et valg! Du kan velge å bli – du kan velge å gå til noe annet – du kan velge å skape noe nytt selv – du kan velge å ikke jobbe. Alle valg får konsekvenser. Vit hvor du står – vet hva du har – vit hva du vil og lag en plan for å komme dit! Ta bevisste valg!
Og et lite tips; det er ikke sikkert at drømmejobben ligger annonsert ute noe sted. Ca 50% av alle stillinger annonseres ikke. Så det gjelder å bruke nettverket sitt godt, og du bør absolutt ligge med en god profil på Linkedin som en begynnelse.
Med ønske om en vidunderlig reise mot alt det nye du selv kan skape, når du vil og våger! Bon voyage!
Hjertet og viljen, ikke den dårlige samvittigheten, bør styre hva vi velger og hva vi velger bort. (Hanne Hilde)