Å ta seg tid til å finne din lederidentitet er en viktig prosess for å…
Nr.120: Om å sitte fast i tid
Sola speiler seg i snøkrystallene -eller kanskje er det omvendt. Fjellene roper – naturen er vakker. Vi kan nesten ikke vente med å komme oss ut. Sesongens første skitur er snart i gang. Vi liker begge å trene – få puls. Men det slår meg virkelig denne gangen, der han farer forbi meg og langt vekk, at dette blir symbolet på noe som skal bli viktig for meg dette året. Legge vekk illusjonene. Jeg kommer aldri til å klare og holde følge. Illusjonene som aldri ble noe av i livet og som aldri kommer til å skje fordi det aldri har vært meningen, teknisk mulig eller tenkt slik. Fortiden din vil aldri forandre seg og du kan ikke forandre andre mennesker. Du kan til nød hjelpe de med å oppdage det i seg selv. Noen ganger trenger vi virkelig å minne oss selv på dette. Det blir litt som livsløgnene til Henrik Ibsen i Villanden.
«Tar du livsløgnene fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken i fra ham med det samme»
Godt nyttår! Jeg tror at vi kan ha nytte av å utforske våre selvbedrag. Det er bare det at ofte har vi levd så lenge med de, at vi tror de er sannheter. Kanskje har vi til og med arvet de av våre forfedre som igjen har arvet de av sine. Og slik blir vi sittende fast i fortiden. Disse selvbedragene kan være enten offerskapende eller illusjonsskapende, ja noen ganger er de sågar farlige og fulle av hat, fordommer og ondskap.
Sannheten er at både du og jeg hver dag – hver morgen – hvert øyeblikk på dagen, kan velge å handle og tenke annerledes enn vi eller våre forfedre gjorde i øyeblikket før. Vi kan frigjøre oss fra det som binder oss til destruktive og dysfunksjonelle bedrag eller illusjoner. Slik kan vi frigjøre oss fra tidenes lenker, og fly over landskapet og se oss selv i et større perspektiv. Når alt kommer til alt, er vi bare bitte små deler av noe som er mye større enn oss selv. Samtidig slutter jeg aldri å tro på magi – på magien som bor i oss mennesker. For når mennesket finner sine superkrefter, ser seg selv og sine evner i sitt sanne speil, der vi blir ekte, uerstattelige, vibrerende og viktige brikker som har noe å si for våre nære eller for noe større enn oss selv, vil mange si at vi finner tilbake hjem til oss selv på en nesten mirakuløs måte. For når frykt blir til kraft, og selvhat blir til selvrespekt og kjærlighet, kan det utroligste skje.