Nr. 118: Det gjelder å glede seg over det en har, og ikke sørge over det en mangler

Den er kraftfull denne energien som ligger i takknemlighet. 

Takknemlighet. Når den er stor, så kan den nesten sammenlignes med en følelse av forelskelse?  Ihvertfall kjennes det som om hele meg  er ikledd en takknemlighetsdress akkurat nå. Nesten så det er for mye – i den grad det kan bli for mye av noe så godt.  Hvor mye lykke kan det gå i en menneskekropp?

Mange gode ting som skjer om dagen.  Men det har også vært mange ting i livet som har tatt uventede svinger dette året.  Men midt inni det vonde, er det også mye å være takknemlig for. Det gjelder å løfte perspektivet når livet skjer.  Og når en oppdager det, får livet nye gnister når en trenger det som mest. Og det er en gave, som livet er det – en gave. 

Takknemlighetstakstameteret stiger raskt når jeg setter meg ned og tenker over alt det er å være takknemlig for.  Menneskene i mitt liv. Mine tribes. Mine kunder og klienter. Sjansene jeg har tatt. Mulighetene jeg har grepet. Milepæler som er nådd. Ja, sågar feilene jeg har gjort, er jeg takknemlig for, for de lærte meg noe viktig.  Heiagjengen som alltid er der. Vi har mat på bordet. Klær på kroppen. Tak over hodet. Vi har kjærlighet. Kan gå julen inn med forventninger. Og som om ikke det er nok, så er til og med julen heldig!  Det synger ihvertfall Vesla mi; «Glaade jul, heldige jul!»

Nå er det dessverre ikke alle som er like heldige til jul. Jeg tenker på alle ensomme, på alle fattige, på barn og unge som lider under familiens fyll, angst, vold og misbruk. Barn som opplever at far eller mor ikke bryr seg – dysfunksjonelle sider i en familie som blir ekstra synlige og tyngende i høytider. Det er slett ikke noe å være takknemlig for. Men kanskje kan du og jeg se litt mer – stole litt mer på vår intuisjon, være modige og strekke ut en hånd? Kanskje kan vi gi de noe å være takknemlige for?

Som når vesla mi spurte om hva jeg ønsket meg til jul; At vi er snille og gode mot hverandre, svarte jeg. Men mamma da! svarer hun. Det kan vi da ikke pakke inn i julepapir!?!

Men det er en gave det å se noen – se noen på ekte – og la de få hvile i din fulle oppmerksomhet. Se og lytte med hele deg. Det kan vi nok ikke pakke inn i julepapir, men jeg skal love deg at det er en gave som vil vare og varme mye, mye lenger!

Ha en hjertegod mandag!