Nr. 116: Verden trenger at du skinner som deg selv!

Men jeg trenger ikke å agere så stort, sier hun forsiktig.  Det er så mange som er flinkere enn meg, fortsetter hun og ser ned. 

Nei, det er ingen ting du trenger!  Det er ingen ting du må! Du kan velge å sitte på sidelinjen og føle deg et nummer for liten. Du kan velge å straffe deg selv med negativt selvsnakk og konstruerte sannheter om deg selv og at du ikke duger eller er elskverdig nok. Du kan velge å drive deg selv til vanvidd – når du egentlig burde feire og skinne som deg selv.

Som barn var hun fri, stormfull og glad. Lekte med vinden, trærne og steinene i skogen. Hun skrev dikt og kunne liksom seile på de villeste hav og finne skatter under hver en stein. Hun sa i mot når de voksne snakket, når hun syntes at de vrei på sannheten. Så ble hun hysjet på, og hysjet på – til slutt måtte hun gå på rommet. Fordi hun blandet seg inn i de voksnes samtaler. Hun forsto fort at det var best å sitte stille, krympe seg og gjøre seg liten så hun ikke syntes. Slik fortsatte hun å velge strategier så hun ikke syntes, ikke være til bry. 

Så mange ubrukte ressurser som forblir ubrukte, fordi du lever med en rekke konstruerte sannheter om deg selv. «Det klarer jeg ikke!» «Det der får jeg aldri til!» «Det kunne jeg aldri ha gjort!» «Hvis jeg bare hadde vært tøff nok!» «Hvis jeg bare hadde vært litt vakrere!» «Og ikke så redd!» «Jeg er for dum!» «Jeg er for feig!» «Hvis jeg bare hadde vært klok nok, smart nok!» «Hvis jeg bare var litt eldre eller litt yngre.» «Hvis jeg bare hadde vært en helt annen enn meg selv!» «De kommer nok til å finne det ut, at jeg ikke har noen verdi!»

Og det verste er at alt dette negative selvsnakket kanskje ikke kommer fra eget hode en gang? Hvem plantet det der i utgangspunktet? Var det noen som sa det til deg da du var barn, ungdom eller tidlig voksen? Foreldre? Søsken? Slekt? Venner? En lærer? Din første sjef?  «Det får du ikke til!» «Vi er litt dumme i vår familie!» «Du er nok ikke så lur» «Vær forsiktig!» «Ikke tro du er noe!» «Du klarer det aldri!» «Ikke skuff meg nå!» «Jeg sa jo at du ikke klarte det!» «Se på venninna di, hun er alltid flink hun!» «At det går an å være så dum!» «Skal du aldri lære!» «Hvor mange ganger har jeg forsøkt å lære deg dette?» «Ingen vil like deg, hvis du gjør det!» «Du er for ung til det!» «Dette burde du forstå!» «Du som er jente, får nok ikke til det!» «Du er like nevrotisk som mora di!» 

Det er mulig å stoppe denne krigføringen mot deg selv. Du kan velge å legge fortidens stemmer bak deg – de stemmene som ikke tjener deg lenger. Stå opp for deg selv i dag og go a little crazy? Livet er en fantastisk reise, og ingen er tjent med at du spiller liten! 

Vår dypeste frykt
~ av Marianne Williamson

Vår dypeste frykt er ikke vår utilstrekkelighet.
Vår dypeste frykt er at vi er kraftfulle uten grenser.
Det er vårt indre lys,
ikke mørket som skremmer oss mest.

Vi spør oss selv,
“hvem er jeg som våger å tro at jeg er genial, praktfull, og fantastisk?”
Jeg spør: Hvem er du som ikke tør være alt dette?
Du er et barn av Gud.
Å gjøre deg selv liten gjør ikke verden bedre.
Det er ingen klokskap i å gjøre seg selv liten,
for at de andre ikke skal føle seg usikre i ditt nærvær.

Vi er født for å bekrefte den Guds storhet som er i oss
Den er ikke bare i noen av oss,
den finnes i oss alle.
Når vi lar vårt indre lys skinne,
tillater vi ubevisst andre mennesker å gjøre det samme.
Når vi frigjør oss fra vår egen frykt,
vil vårt nærvær automatisk frigjøre andre