Nr. 108: Utsikt gir innsikt – innsikt gir utsikt

Når fjellet og naturen roper – får hjertet los. Og jammen fikk jeg med meg to ungdommer på tur.  De var langt sprekere enn meg, men det var veldig lite viktig. Det viktigste var og er å komme seg ut – få en pause fra det vanlige. Gjerne opp i høyden. Gjerne alene. Gjerne sammen. Tror aldri jeg har opplevd å sitte over regnbuen før. Det ble et magisk øyeblikk her oppe på Skagsvola, som ligger i Trysil kommune – 932 moh.  Å være vitne til hvordan regnbuen strakk seg og ble mer og mer synlig – til slutt så vi sågar to. Ingen burde ha det så travelt at de ikke kan beundre en regnbue. Fylt av regnbuens farger kom vi oss ned igjen, ungdommene med lykkelige meg på slep. Ja, jeg blir lykkelig av vakre regnbuer, frisk luft og ungdommers positivitet og refleksjoner.

Høsten er over oss, og høstjakta i gang. Noen jakter nye medarbeidere, andre jakter nye ledere,  nye jobber, personlig utvikling, en kjæreste, en venn, en graviditet eller kanskje jaktes det bare  etter et lite stykke lykke – litt mindre ensomhet?

Hvor komplisert kan ikke vi mennesker gjøre det for oss selv?  Gjør vi andre mennesker mer viktige for oss enn vi trenger? Hvem har klart å innbille oss at vi må være to eller flere for å være lykkelige?

Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene.

Den verste ensomhetsfølelsen er vel den som oppstår sammen med andre. Leser også at omtrent 20% av befolkningen går rundt og er ensomme, unge som gamle- og at det kanskje i dag er verre enn før.  Er det virkelig slik at vi går rundt og tror at alle andre lever i en perfeksjonistisk verden, slik som det tilsynelatende kan se ut på sosiale medier? Det er ingen som har det fint og er lykkelige hele tiden!

Ville vi hatt mindre ensomhet, hvis vi sluttet å bygge oppunder at «to må man være»? Imin ideelle verden burde vi allerede fra barna gikk i  barnehagen ha fokus på å lære barna opp til å bli tenkende, reflekterte mennesker som verdsetter sin unikhet og andres annerledeshet. At det er fint å kunne være alene, bli kjent med seg selv og lære seg å trives i eget selskap. Verktøy man kan lære seg tidlig i livet for å få et enda mer helt liv som ung og voksen.

Vi mennesker har en medfødt lengsel og interesse i oss etter kontakt med andre. At det er et behov som er like viktig som drikke og  mat.  Men jeg tror likevel at det blir stadig viktigere å lære seg å leve i pakt med seg selv og trives i eget selskap. Vi trenger alenetid. Gjør deg selv viktig i ditt liv.

Man kan selvsagt være alene og ensom – men også ensomme i andres selskap – ikke føle seg sett – ikke føle det gode støttende fellesskap.

I stillheten spirer liv. I stillheten er du aldri alene! sa Ferdinand Finne. Eller som Astrid Lindgren sa det: Den beste gave Gud har gitt meg, er at jeg trives når jeg er alene. Jeg synes synd på mennesker som alltid må ha noe rundt seg for å ha det godt.

Så er det kanskje noe spesielt med kunstnere og alenetid, men uansett! Unn deg selv alenetid – det er ikke egoisme – det er ren selvrespekt.   Og utover det,  er det like viktig å se og verdsette andre mennesker  for sin unikhet og strekke ut en hånd.

Gjør dagen verdifull – alene og sammen- se og bli sett!