Nr. 95: Ta deg sammen!

«Helt fra jeg var liten, har jeg tatt meg sammen, forteller han. Hver gang jeg så sur ut, ble jeg bedt om å skjerpe meg, ta meg sammen. For jeg hadde ikke noe å være sur for. De spurte aldri hvordan jeg hadde det, hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg var bare trist. Ulykkelig. Et rop om å bli sett. Men de voksne hadde nok med sitt. Jeg trente mye på å ta meg sammen, fortsetter han. Jeg ble riktig god på det. Ikke skulle noen se at jeg sleit. Jeg beit det i meg. Krummet nakken og smilte. Latet som. Vokste opp. Ga alltid det lille ekstra. Presterte. Overrasket mange. Men noe har skjedd disse siste månedene. Jeg visste ikke lenger hvem jeg var eller hvorfor jeg gikk på jobb hver dag. Men jeg tok meg sammen, og gjorde lenge det som ble forventet av meg. Dønn ulykkelig. Det gikk ikke lenger.» 

Hva skjer med oss når vi tar oss sammen? Når vi vokser opp med evnen til å ta oss sammen, slik at det blir et fastlåst mønster? Når vi fornekter oss selv og det å føle de mest naturlige menneskelige følelsene i verden? Hva når livets små og store tsunamier slår deg ned? Og du later som om følelsen, tanken eller hendelsen ikke finner sted. Så du flykter, kompenserer, fornekter, lyver.  Det forverrer og forlenger situasjonen, følelsen og tankene, og blir til slutt en ond sirkel. 

Det finnes ingen kvikk fix for de som virkelig er oppvokst med et slikt mønster. Men ved å ønske og gjøre endringer, er heldigvis hjernen fleksibel nok til å kunne la det skje. Det koster tid, mot, selvransakelse, etablering av nye tankemønstre og trening. Bøtter og spann av trening.  Etter hvert, når det løsner, vil du se at det vil koste deg mer å la det være. For du vil oppleve gleden av å bli hel, ekte og mer tilstede i eget liv. Du vil se tydeligere hva som er viktig og riktig for deg, ved å se på ditt liv, dine handlingsmønstre og det som sitter fast i nye og andre perspektiver. Og etter det vil du aldri, aldri gå tilbake. 

Kanskje er du allerede på vei fordi du er en god selvleder og selvcoach, eller kanskje du trenger hjelp fra noen som vil deg vel og som evner å lytte og stille deg de forløsende spørsmålene. Alt er i deg,  for du er naturlig kreativ, ressursfull og hel, og livet så inderlig kort til å ikke investere i det.

Selvfølgelig må vi alle ta oss litt sammen  innimellom mer på det overfladiske plan, men det er noe helt annet. En selvreflekterende uke, ønskes dere alle!