Nr. 87: Ja og – nei men!

Nei, men det er jo ikke mulig! Nei, men det kan jeg ikke gjøre! Nei, men det har vi prøvd før. Nei, men vi er nok alt for få. Nei, men kvinner gjør ikke slik. Nei, men jeg er jo altfor gammel. Nei, men jeg har ikke tid til det nå. Nei, men det blir vanskelig. Nei, men det får jeg ikke til.  Nei men, jeg skulle ha gjort det for lenge siden. Nei, men det er så mye jeg må!  Nei, men går det an det da?

Selv under en brainstorming,  som skal være en kritikkløs prosess hvor det kun skal være fokus på ja, og, oppleves det at både ledere og ansatte er låst og ufrie i måten å tenke på. Nei, men… kommer fort på banen. Hva om du evnet å la ja og  råde, også på et helt vanlig møte? Hvor dine ansatte oppfordres til å komme med innspill og ideer?

Jeg tror at vi har en tendens til å altfor ofte koble på begrensningene, både for oss selv og andre.  La de uvanlige, sprø ideene få blomstre litt mer – og når du tror det er som mest sprøtt – ta den enda lenger.  Hva med å åpne for at alle idéer kan ha potensielle løsninger i seg? Det å holde alle møter i samme rom hver eneste gang, hvor folk setter seg på akkurat de samme plassene – gir lite grobunn for ideer, frihet og kreativitet. For å klare og presentere uvanlige idéer må deltakerne oppfordres til å se saken fra nye vinkler – nye perspektiver,  og det å skape rom for slik arenaer – tenk, om det over tid kan bli ditt sterkeste konkurransefortrinn? 

I en verden som stadig forandrer seg hurtig, tør du egentlig å la være?

Hva om du tenkte at det var mulig? At du kan gjøre det? At kvinner kan gjøre slik? At menn kan gjøre slik? At du ikke er for gammel eller ung? At du har tid? At det er lett eller ihvertfall gjennomførbart? At du får det til? At den riktige tiden er nå? At det kan gå an? 

Hva da? Hvordan ville du hatt det? Hvordan  hadde din verden sett ut? Bortenfor problemet, finnes alltid en løsning, og kanskje får dere underveis en litt bredere forståelse for temaet, situasjonen eller rundt det som sitter fast.  Så hva med å begynne og heie litt mer på hverandres ideer? Ta de videre, utforsk, lek, bli frie og åpne uten den produksjonsblokkerende kritikeren tilstede hele tiden?

Så vær ikke så redd for å koble hjernen med resten av kroppen for så å la hjernene storme litt oftere sammen – fri fra det konvensjonelle, tradisjonelle, firkantede, kjedelige!

Så herj litt med sannheten i dag da dere – med ønske om en skapende, utforskende uke!

Alt kommer…til den som lar fuglene fly fritt omkring. Og som ikke har hodet fullt av bur! (Tor Åge Bringsværd)