Nr. 85: Gå ikke glipp av livet!

 

Hun fortalte om en mor som hadde alvorlig kreft. De visste at hun skulle dø. Det var selvfølgelig en sorg. Men ved siden av sorgen, gikk det en lykke. De så hverandre så mye oftere nå – oftere enn før. De snakket med hverandre oftere nå – oftere enn før. Og kanskje lyttet de mer til hverandre nå enn før. Slik laget de hyppigere, sterke minner på veien mot det uunngåelige.

For noen få uker siden,  ble jeg invitert inn i sorgens rom. Sorgens rom var også full av kjærlighet og fred. For denne edle mannen som hadde sovnet inn, var slik mot sine venner. Han kom med freden og godheten.  Ekte sorgens tårer rant nedover den vakre enkes kinn. «Dette vet jeg ikke om jeg kommer til å klare,» sa hun. Jeg tror selvsagt hun kommer til å klare dette også, selv om det nå gjør vondt og kommer til å gjøre vondt i lang tid.  Fordi hun er en som snakker om det – hun er en som lever i pakt med seg selv. Hun er en som er ekte – hel ved.  For smerte og sorg skal ikke hysjes vekk eller ties i hjel. Den lever bare lenger av det og blir fort en lidelse.  Hun har mennesker rundt seg som vil gi trøst og omsorg, og hun er villig til å ta i mot.  

Det er faen så typisk meg, sa mannen som ringte. At jeg ikke fikk den jobben. Nå har jeg søkt 800 lederjobber i gjennom noen år nå,  men jeg forblir bussjåfør. Jeg hater den jævla jobben. En jobb jeg bare har tatt for å gjøre noe mens jeg søker. Men så kommer jeg meg ikke videre….» 

Smerten ved å miste en livsledsager eller en du er glad i, vil aldri bli helt bort. Men med tiden vil den endre karakter. Livet kan ta slike svinger, og tar sjelden hensyn til hvordan du har planlagt det. Det kan handle om sykdom, skillsmisser, tap av jobb, tap av venner,  arbeidsledighet, sorg og død.

Det kan virke som de fleste av oss er på kronisk på jakt etter å unngå både fysisk og sjelelig smerte og uro. Som om vi ikke vil vedkjenne oss livets og kjærlighetens andre side. Vi kvier oss for å dukke ned i smerten, biter tenna sammen og flykter fra oss selv både kjemisk og gjennom aktiviteter. Å flykte fra seg selv fordi du kjenner ubehag, gjør smerten på sikt til en større lidelse enn det i utgangspunktet er.

Kanskje det er på tide å se på smerten som en budbringer – en messenger – som en mulighet til å komme seg til et nytt bevissthetsnivå? Som en mulighet til endring og utvikling i egen bevissthet? Forandring fryder dog kanskje ikke alltid. 

De som klarer seg best gjennom livets svinger, er de som orker å bære sin egen virkelighet – i både medgang og motgang. De er kompetente nok til å leve gjennom egen kraft og trenger ingen avledningsmanøver fra selve livet. Å være tilstede i alt du gjør – føler og tenker – og ikke la noen eller noe frarøve deg livet. Slik vil du få mer fred og bli mer forankret i deg selv, og vil enklere tåle å møte både fysisk og psykisk ubehag som livet byr på.   Det handler om å kjenne på ubehaget, identifisere det, akseptere det og så sende det vekk når du er klar.

Livet er for kort til å ikke styrke egen toleranse og aksept for livets begge sider.  Gå ikke glipp av livet! Når du gjør smerte om til kraft – kan det utroligste skje!

Med ønske om en tilstedeværende uke til dere alle!

 

Nøkkelen til lykke er å la hver situasjon være som den er i stedet for slik du syns den burde være. (Mandy Hale)