Nr. 81: Livet har til vane ikke å henge seg fast. Det gjelder å forandre seg med det!

Det er bedre å holde kjeft og la folk tro du er en idiot – enn å åpne den for å fjerne enhver tvil?

For 100 år siden, eller kanskje noe kortere, ble dette min unnskyldning for å ikke si så mye i sosiale sammenhenger. Jeg ble til hun som ikke snakket så mye – særlig i noen bestemte miljøer eller situasjoner. Hvem skulle tro at jeg skulle bli en mestselgende selger i en av mine første jobber?

I helgen har jeg vært på årets første coachingkurs med 20 andre fremmede mennesker og mange forskjellige kulturer. Undervisningen og treningen foregår på engelsk, og vi fikk gjennom helgen virkelig utfordre oss selv gjennom å coache hverandre med ulike teknikker på engelsk. Dobbel utfordring altså. Gang på gang havnet vi mer eller mindre utenfor egen komfortsone. Det var virkelig en reise!

Og plutselig under en øvelse sto den sjenerte jenta der – et gammelt lite spøkelse som danset inne meg – et lite spøkelse som jeg trodde jeg eide. Men der var hun gitt.

Hun som  gjemte seg bak skjørtet til mor når noen kom på besøk. Som la armen beskyttende over ansiktet hvis noen så på henne. Som ikke ville møte blikk. Eller var det noe hun så, som hun ikke ville se? Kanskje de vil se at hun ikke var verdt et ord?

Hun lærte seg tidlig å liste seg i den voksne verden. Hvor barn skulle være stille. Manøvret seg lurt som bare et barn kan det. Klart hun kunne være stille. Hun lyttet, observerte og lærte seg aldri å si meningen sin. Hun hørte, så, fikk innsikt og visste mye hun ikke sa. 

Heldigvis hadde hun kreativitet, en iboende kraft og et driv som utvikler seg etterhvert til å bli større enn frykten. Hun jobbet hardt, og leste mye i tidlige ungdomsår om sjenanse – noen hevdet at sjenanse var tillært og kunne avlæres. Fra der fikk hun ild til kampen hun kjempet. I mens hadde hun blitt en kløpper til å spille ekstrovert. 

Jeg velger å tro at vi får med oss en dimensjon i livet som ikke ikke-sjenerte har mulighet til å forstå. Å være sjenert betyr ikke alltid at man ikke er sosial! Jeg tror ikke lenger at sjenanse bare er tillært – høyst sannsynlig er det også her en kombinasjon av arv og miljø. Hindrer sjenansen deg i å leve ut den du er innerst inne, kan du og bør du ta grep. Lær deg å bruke den positivt! Lær deg å eie den! For mange sjenerte er også kreative, kunstnerisk anlagte, empatiske, givende og samvittighetsfulle. Ofte har de et rikt indre liv med sterk intuisjon.

Så glem aldri at det også ligger noen styrker  i det å være sjenert eller å ha vært sjenert! 

Og husk, når du skal på jobbintervju – er det desto viktigere for deg å forberede deg godt til samtalen – slik står du best rustet i konkurransen mot alle de ekstroverte som ikke er sjenerte.  For det er dessverre slik, at det er ikke alltid den mest kompetente som får jobben, men den som selger seg best.

En bevisst, vakker høstdag, ønskes dere alle! 

Han kunne se de voksne smile 

og stikke hodene sine litt oppgitt sammen – 

«Han er så sjenert, stakkar!»

Kastet sine hodenikk mot ham

Hjertet det dunket av skam

som om han led av noe fryktelig?

Han krympet seg. 

Kunne han 

dø av det?