Å ta seg tid til å finne din lederidentitet er en viktig prosess for å…
Nr. 80: I endringstimen er det godt å leve?
Høsten står alltid i endringens tegn. Sommeren stikker fortsatt en tur innom på visitt, men sakte sirkler høstens oss inn, og drar oss inn i alt dette nye. I endringstimen er det godt å leve? Og vondt? Og spennende? Og krevende? Og utviklende! Husker du å puste med magen, løfte blikket – få perspektiver, være åpen og nysgjerrig, ekte og raus? Du trenger ikke å løpe eller haste eller alltid vite destinasjonen. Hvorfor ikke la reisen være en del av målet? Livets overganger kommer om vi vil eller ikke. Og disse overgangene de gjør noe med oss. De er med og bygger vår identitet og våre liv, på godt og på vondt. Hver endring, hver krise, hver seier, hvert tap, de gjør noe med oss. Og ettersom vi vokser opp, så lærer vi oss selv å kjenne bedre og bedre.
Selv har jeg denne uken, sluppet en av mine døtre til en ny videregående skole utenfor bostedskommune og ei har jeg fulgt til folkehøyskolen. Igjen andre beveger seg videre til et nytt skoleår kanskje på samme skole og i en ny klasse. Og for ikke å snakke om alle voksne i alle aldre som skal inn i ny jobb, sin første jobb eller tilbake til den gamle. Noen har mistet noen, noen har kapret noen. Noen er blitt syke, noen er blitt friske.
Man får ikke forberedt seg på alt! Og jeg sier som min eldste datter gjorde det i dag; noen ganger kan det være lurt å ikke planlegge eller se for seg absolutt alt, men heller ta det som det kommer. Så hadde hun ikke forventninger – verken for høye eller for lave.
Men jeg skal love deg hun fryktet denne endringen. Og vi voksne er fulle av spenning og undring. For første gang skulle hun flytte hjemmefra. Kjenne ingen. Bo med fremmede. Spise med fremmede. Leve med fremmede. Det fine er, sa jeg, at noen ganger må vi våge å miste fotfeste for å få det bedre etterpå, for å utvikle oss som mennesker. Og de fremmede er kun fremmede, så lenge du lar de.
Frykt er en helt vanlig følelse. Hvis frykt setter oss i stillstand og apati og forhindrer oss i leve over tid – trengs det terapi og faglig hjelp. Men frykten er kommet for å bli. En klok mann sa en gang at ”Gjør det du frykter, og fryktens død er sikker!” .Dette tror jeg på. Kjenne på uroen når den kommer – kan du ta på den – løfte den foran deg – studere den – snakk litt til den – Fordi du må se den – akseptere den – før du kan overkomme den. Frykt, uro og angst er ofte en naturlig del av endringsprosesser. For å skape positiv vekst – må du være villig til å forsere mange utfordrende hindre. Livets overganger endrer oss og vår forståelse av livet, oss selv og andre.
Så lev livet som en såpeboble med oppdrift! Mister du fart, er jeg helt sikker på at det er mange som vil blåse på deg, hvis du lar de. For så svimlende kort er dette livet vi har fått.
En fin uke, ønskes dere alle! Trekk pusten godt, husk å puste ut igjen – og ikke glem og blåse på noen når du ser det trengs! Ingen årstid har vakrere farger enn høsten!