Nr 78: Livet er en direktesending!

Du vet den følelsen! Kvelden før du skal ut å gjøre noe du aldri har gjort før! Det gledes! Det undres! Det pakkes! Det sjekkes! Det forventes!

Og så glir du, sklir du i en fremmed trapp og ramler nedover og nedover  – mister fullstendig fotfeste. Jeg var sikker på at jeg skulle falle helt ned og brekke en arm eller to. Men jeg kom unna det med forslåtte bein, hender og hofte. Og jeg la meg om kvelden med en liten bønn om at det ikke måtte kjennes verre enn da jeg la meg. Heldigvis, kunne jeg dagen etter,  begi meg ut på en av mine store ønsker – en reise som beskrives som Norges vakreste eventyr og opplevelse; syklet Rallarvegen – fra Finse til Flåm. Vi var gjennom alle årets årstider – og der da du forventet at du hadde opplevd det mest spektakulære, overgikk naturen seg selv – igjen og igjen. Fjord og bekker, fosser, fjell og stier, flora og vegetasjon – jeg tror sågar jeg så huldra le og lokke høyt der oppe på fjellet.  

En gang ble jeg fortalt at jeg ikke kunne dø før jeg hadde vært i Toscana. Jeg har vært der også. Og nå sier jeg dere; Dere kan ikke dø uten å ha syklet Rallarvegen! Og kan du ikke sykle – (jeg har sett folk sykle med ett ben), så gå  – og kan du ikke gå – så krabb.

Jeg vet ikke om det er alderen, helsa eller noe annet. Men på et eller annet tidspunkt for ganske lenge siden, gikk det opp for meg at jeg ikke skal leve evig. At det ikke lønner seg å utsette noe du brenner for å gjøre, drømmer om å gjøre – eller bare har lyst til å gjøre. Årene teller fremover. Du vet aldri hvor lenge du får beholde helsa, jobben, vennene eller livet. Plutselig ble det viktigst å leve. Jeg tror det var den dagen jeg sluttet å være redd for å dø. Viktigere enn å gå rundt å være redd for alt mulig eller bare utsette. Det er jo så lett å si nei til ting. Å slippe og utsette seg for alt dette nye – være seg oppgaver, kunnskap,  steder, mennesker, situasjoner, aktiviteter eller eventer.  Det er så altfor lett å si nei.

Når sist gjorde DU noe du aldri har gjort før? Når sist utfordret du deg selv? Hvor lenge har du tenkt å sette livet på vent? Med alle disse mer eller mindre dumme unnskyldningene?

Det er dette JA-et som vil sette deg i stand til å møte alt dette nye som vil møte deg i livet – nå raskere enn noen sinne. Det er JA-menneskene som vil være vinnerne inn i alt dette nye vi står overfor i arbeid og i livet. Så enkelt – så utfordrende!  Lån gjerne et av mine livsmantra;  «Gjør det du frykter, og fryktens død er sikker!» Det har jeg selv stjålet fra Mark Twain (eller var det Søren Kierkegaard?).  Det handler om å utvide egne grenser, og være til stede i livet på alle mulige måter. På en måte handler det nesten om å løfte vekter med hjernen?

Så i dag får dere tilgi meg for at jeg kanskje er litt euforisk – full av kjærlighet, mot og glede. Fordi vår fantastiske natur gjør slik med deg – hvis du lar den! 

En mulighetenes dag ønskes dere alle, – og husk at livet er en direktesending!