Nr. 69: Om å være og å gjøre

Selvfølelse og selvtillit er to begrep som ofte blir brukt feilaktig om hverandre. Jeg pleier å si at selvfølelsen kommer innenfra – den du kjenner at du ER innerst i ryggraden – verdien din -mens selvtillit er det som oppstår når en ytre påvirkning skapes i kraft av å mestre noe, prestere noe  – gjøre noe. 

Hva skjer med et barn som bare roses for det det gjør? Hva skjer med et barn som bare roses for det det er? Hva skjer med et barns selvfølelse som bli mobbet, trakassert eller misbrukt i oppveksten? Hva skjer med barn som bare blir premiert og sett når de presterer noe bra? Vinner? Og hva skjer med oss inn i voksenlivet?

Det går fint an å ha høy selvtillit, og en ganske så dårlig selvfølelse. Og motsatt!  Ofte møter jeg mennesker som gjennom livet har matet selvtilliten, for å kompensere for dårlig selvfølelse. De presterer igjen og igjen – og anses ofte som dyktige i det de gjør, men likevel opplever de selv en sterk uro og mismatch – som om de går rundt og er redde for å bli gjennomskuet. Som om de lider av  «Jeg er jo ikke så bra, som de sier at jeg er»- viruset. De som alltid har et men, og som kanskje ikke takker for komplimentene, men som alltid gjerne vil ha noe negativt å legge til. Når disse menneskene får i oppgave å anerkjenne seg selv gjennom å måtte si noe de ER, vil de ofte trenge litt starthjelp. Det er da godt å vite at hjernen kan endre spor. Det finnes ingen quick-fix, men ved å observere, erkjenne, akseptere- kan vi trene på å «let go»- og erstatte de destruktive egenskapene ved selvfølelsen med mer konstruktive. 

 Omvendt kan man på grunn av god selvfølelse være klar over sine svakheter, som igjen kan gi utslag i dårlig selvtillit.

I vår kultur kan vi bli så desperate etter å få vår belønning for det vi gjør, at vi «glemmer» og overser verdien av det å være.  Det å verdsette et menneske for det han eller hun er, er å gi dem betingelsesløs aksept og verdi som person.  

Må du gjøre noe for å være noe? Hva skjer når du da mister jobben? Uforskyldt? Dømt til arbeidsledighet? Eller du blir syk, og kan ikke gjøre noe? Du MÅ ta det med ro? Hva skjer når de store traumene skjer i livene? Hvem vil klare seg best? Den med høy selvtillit eller høy selvfølelse?  Eller kanskje den med akkurat passe selvtillit og god selvfølelse? Vi har alle et iboende behov for å vokse og utvikle oss, men det finnes nemlig ikke noe system som sier at en elefant er bedre enn et tre. 

Mai-måned er tiden for eksamener, tentamener  – de store prøvene. Da er det viktig, kjære ungdom og pårørende,  å huske på at disse prøvene er til for å teste hva du KAN, ikke hva du ER! Glem aldri det!

Som jeg sier det til mine ungdommer; Det viktigste er ikke hva du får i karakter – det viktigste er at du HAR karakter og gjør ditt beste! 

Med ønske om lykke og hell til dere alle –  med alle prøvelser som måtte komme  i  mai! 

Dustens selvfølelse

kryper langs fortauskanten

Lurer på når det blir trygt

å krype tilbake?

Sulten og tørst,

lengter han etter å drikke

lykke med sugerør…

(@bokstavslipp) 

 

Kilde: Akillevs syndromet, Petruska Clarkson