Nr. 60: Lever du livet på autopiloten?

Som den følelsen du får når du sitter og kjører bil og plutselig er framme ved utfluktsmålet? Og så husker du nesten ikke at du kjørte? Du har sittet i kø, bremset når skulle, svingt når du skulle, ventet når du skulle, blinket når du skulle?  Og hvis noen hadde spurt deg om hva du hadde sett på på veien til jobb – kunne du ikke svare? Du har kjørt på autopiloten. Og i dette tilfellet er det sannelig godt at autopiloten fungerer som den skal for så vidt. 

Men ellers da? Når du går på jobben? Hver dag? Du har hatt jobben noen år? Blir det ikke ofte slik at vi går på autopiloten? Hvor mye innovasjon eller nytenkning blir det av det? Hvor mange av dere evner å møte på jobb i morgen som om det er din første arbeidsdag? Altså skru av autopiloten og nullstille deg? Se din jobb og dine arbeidsoppgaver og ansvar med «helt nye øyne»? Se hvilke 10 oppgaver du ikke forstår hvorfor du gjør,  og hvilke 10 oppgaver du forstår hvorfor du gjør og som du burde gjøre mer av? 

Mange lever sine liv  på autopiloten, og gjør en rekke ting som forventes av de- både på jobb og privat.  Så spørs det da hvor mye av det vi gjør – gjør vi fordi vi er blitt fortalt at det skal være sånn? Vi vil jo ikke skille oss ut, vil vi? Eller miste ansikt? Eller bli mislikt eller i verste fall uelsket? Så glemmer vi oss selv, vi glemmer å tenke kritisk – lytte til vår indre stemme – så følger vi autopiloten og gjør det vi tror forventes av oss. 

Evner du å la deg rive med? At du blir helt oppslukt av en situasjon? Den følelsen er antageligvis den tilstanden som ligner på dyrs bevissthetstilstand.  I en slik tilstand opplever mennesket en etterlengtet harmonisk tilstand, noen kaller det flyt – og psykologene hevder at dette er svært bra for vår psykiske helse. 

Med utvikling av kunstig intelligens har vi muligheten til å overlate mye arbeid til maskinene og ergo gå enda mer på autopilot.  Til gjengjeld går det helt på dunken når maskinene feiler. Maskinene kan være med på å skjule menneskelige svakheter, slik vil digitaliseringen forringe våre ferdigheter fordi arbeidet er overlatt til maskinene. Vi mennesker får da for lite trening til kritisk tenkning. Og et hvilket som helst system vil på et eller annet tidspunkt feile. 

Slutt aldri med å stille kritiske spørsmål. Ta jobben din og deg selv på alvor. Bli som barnet igjen – still alle mulige spørsmål. Du vil kanskje bli forundret over svarene du får,  og risikoen er at de svarene du får ikke er av de aller hyggeligste ; du kan komme til å innse at du har satt ditt liv på autopilot alt for lenge.  Det hyggelig er at fra nå av har du mulighet til å gjenoppta kontrollen i tårnet. Hvilket vil kunne betale seg både for deg og din arbeidsgiver!

Og med dette ønsker jeg dere alle en nysgjerrig, leken og spørrende uke!

NÅ

Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvar for at jorda går fram
til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener.
Det er nå du kan lese gressets
lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og
dyreblikkets
meninger om justismord
.
Ja, her og nå.
Det er nå minstejenta puster
godnattkysset på kinnet ditt.
Det er nå du står på fyrdørken
og kan skufle venners ord,
morgenlys og nutraktet kaffe
innunder kjelene
så det damper og går
.
Vent ikke på drømmen om i morgen,
kamerat.
Sleng lassoen din rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den over ende.
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå
.
(Kolbein Falkeid)