Nr. 56: Tida før kan være den beste, den før det har hendt..

Da alle pakker ennå er pakker, og før alle lysa er tent…

Jeg er vokst opp med flere søsken. Både hele, halve og kvarte som jeg innimellom kalte de jeg ikke delte blod med. Hver jul hørte vi de voksne si alvorlig at «i år har vi dessverre ikke råd til å kjøpe det dere ønsker dere altså!» Vi trodde på de hver gang. Men det la ingen demper på forventningene!

Det var ingen jul i huset hjemme, før jeg smilende listet meg opp tidlig juleaftenmorgen. Da strålte juletreet, stjerna, stua og mor i mot meg – full av engler, hjemmelaget juletrepynt, nisser, glitter og glede.  Juleheftene lå klare på stuebordet. Og duften av røkelse flørtet med  neseborene.  «Tove, i kveld kommer nissen,» smilte mor lurt i mot meg. Ingen pakker under treet, for de kom nissen med på kvelden. Og han leste opp hver eneste en – til sekken var helt tom. Ingen fikk åpne en pakke før han hadde gått igjen. Vi holdt selvsagt på å sprekke av forventninger og nysgjerrighet. En kveld kom en fremmednisse, som vi aldri fant ut hvem var. Jeg tror nesten den dag i dag at det var den ekte julenissen.

Ett år ønsket jeg meg fotball. Det var lett å se hva som lå inni den pakken, og jeg forsto at jeg var blitt lurt nok en gang. De hadde hatt råd likevel! Jeg skulle nemlig trikse meg inn i 100- triksklubben og måtte jo ha en ball å trene med. Ett år senere ønsket jeg meg kassegitar. De lurte meg da også. Jeg var nok litt lettlurt på den tiden! Jeg gråt ihvertfall nesten av glede, og selv om jeg aldri ble noen supergitarist – holdt det til husbruk og egenkos. Ett år ønsket jeg meg bokhylle. En treplank var pakket inn, hvor det sto «God jul, håper du ikke blir skuffet….. Resten ligger i garasjen…!» Da løp jeg hikstende ned til garasjen og fant verdens fineste, hjemmesnekrede bokhylle, som var mer som en liten seksjon å regne. Da gråt jeg virkelig av glede. 

«Nå er den heldige time!» synger vesla mi. Hun gjorde det i fjor på samme tid. Av hjertens lyst. Helt uvitende  – om at ikke alle er like heldige. Det er godt å se ungene glede seg over å kunne gi til andre, like mye som å få selv. En fryd å høre de glede seg til den gode maten, til at vi skal være sammen, spille spill, slappe av, stresse ned og så er det selvsagt lov å glede seg til gavene. For vi er heldige! Fordi vi har nok og fordi vi har hverandre. 

Mange der ute, fjernt og nært, trenger at vi bryr oss. Ikke bare i jula, men særlig i jula. Særlig i høytidene. Da blir den fattige  – mer fattig, da blir den sorgtunge – mer sorgtung, da blir den ensomme –  mer ensom, da den som fryser – fryser enda mer. Den som savner sin pappa, sin mamma, sine barn og slektninger – opplever enda større savn.  Den som drikker, drikker enda mer. Den som slår, slår enda hardere. Og den som lider ellers, lider enda mer.

Vi kan ikke redde hele verden – men vi kan alle gjøre litt. Vi kan alle  strekke ut en hånd, se en annen! Hva er større gave enn å gjøre dagen litt lettere for en som har det tungt?

Bevisste Valgs første julegave noen sinne, går til noen som gruer seg til jul – i håp om at livet for en liten stund kan kjennes litt ålreit.

Og med dette ønskes alle kunder og kontakter en  GLEDELIG JUL OG ALT GODT FOR 2017!