Nr. 43: Negativitetstyranni?

Verden er et sørgelig sted!?

Nå bør vi faktisk gå rundt å være triste, sinna og lei oss og helst bekymre oss over alt mulig. Særlig de tingene det ikke er mulig å gjør noe med! I det siste har jeg lest mye om «positivitetstyranniet»? At det er på tide å få lov til å være negativ, syte, klage og godte oss over alle de som går rundt og smiler og ler og påstår det motsatte. Det er ingen grunn til å smile. Nå skal vi sørge, klage, gråte og få det ut til folket og la det være enerådende! For nå vil vi stå stille! Vi vil ikke ha noen utvikling eller bedring.  Vi trekker ned rullgardina, slukker lyset og legger oss under dyna! Alle sammen! Vi resignerer. Sykemelder oss. Og vi skal boltre oss i selvmedlidenhet og klage til hverandre over hvor ille vi har det!  Slik skal vi velte oss i sorgen, smerten, savnet, skammen, skylda og sinnet! Slik skal vi boltre oss i edder og galle!

Vi fikk bare dette livet! Jeg tror vi bare fikk dette livet. Av jord er vi kommet  – av jord skal vi bli. Det holder lenge for meg. Og mens jeg er, skal jeg leve. Leve som om hver dag er den siste. Jeg skal leve med min smerte, min sorg, mine svakheter, min sårbarhet,  og  jeg skal eie den! Slik jeg eier min glede, mitt mot og min styrke. Slik jeg håper du eier din. Slik skal jeg leve i mitt positivitetstyranni. Hvordan kan man i det hele tatt kalle noe positivt for et tyranni?

Vi mennesker er vitterlig best på det negative? Av en eller annen grunn, så har hjernen en tendens til å henge seg opp i det som gikk feil, kritikken, det vonde, det syke, det smertefulle, det triste. Men ikke finner jeg et eneste sted ordet «negativitetstyranni» – når jeg googler, og det var jo det jeg burde finne?

Vi mennesker er ikke født til å stå stille. De aller fleste av oss er født med føtter som trenger å bevege seg. Sågar de som er født uten bein eller armer, har akkurat samme trangen. Trangen til å utforske grensene – mulighetene – utvikle seg – komme seg videre – se resultater. Trangen til å leve!

Men så er det da jammen lov å stoppe opp. Og noen ganger tar livet en sving som gjør at du må stoppe opp. Ta det roligere. Velge annerledes. Reparere. Men så, etter at du har klart å akseptere dette nye – og du har overtatt eierskapet til smerten, sorgen eller savnet –  vil du videre.

Vi mennesker er sårbare! Det er intet friskt uten sykt. Det er intet godt uten ondt. Det er ingen latter uten gråt. Det er intet liv uten død. Dette er livet – og slik bør livet anerkjennes. Og positiv psykologi handler ikke om å utelukke noen av livets sider. Positiv psykologi handler først og fremst om å forske på hva som gjør at mennesker fungerer optimalt – og det er slett ikke optimalt å være positive alltid. (ref am. psykolog Barbara Fredrickson). Men mange ganger er det nettopp det!

Ha en begeistret mandag!