Å ta seg tid til å finne din lederidentitet er en viktig prosess for å…
Nr 34: Ingen vet prisen før alt er betalt
«Her er det jammen mange å hilse på,» utbryter vesla fornøyd, da hun entrer Karl Johan i Oslo nå på lørdag.
Vi er på bytur hun og jeg, og har tatt toget fra Eidsvoll. Hun har ikke tatt toget mange ganger, jenta mi, som er fra sitt eget perfekte annerledesland. Og hun ser på meg frydefullt og smilende: «Dette er akkurat som å fly, mamma!» Hun hilser fordomsfritt på alle som entrer toget, og smiler fornøyd hver gang noen gidder å svare. Hun ber de gjerne sette seg ved siden av seg, og kan virkelig ikke forstå hvorfor de velger helt andre plasser. Gleden er stor da en dame setter seg ved siden av meg, selv om hun helst ville ha henne ved siden av seg selv. Damen forsikrer henne om at hun helst vil sitte riktig veien. Etter litt mas, er vesla fornøyd bare over å ha fått en annen enn mamma å snakke med. «Og du tier stille!» får jeg heftig beskjed om.
Vi er på vei til Oslo Pride 2016 – Stolthetsparaden. Jeg gleder meg! Det er et viktig tog – viktigere enn noen sinne! Rekordmange har møtt opp. I følge Dagbladet er over 30 000 deltakere og minst like mange tilskuere.
Dagen blir overveldende på alle måter – sjelden har jeg følt så sterkt og så mye. Vakkert – respektfullt og verdig. Kvinner, menn og barn i alle aldre. Hva er det med de menneskene som ikke tåler å se kjærlighet?
Det er godt og litt vondt for hjertet – å stå sammen med de eldste, flere sikkert pensjonister – som står og leier – hånd i hånd… damer og damer, menn og menn. Tenk, hvilke reiser de har vært med på! – Og alle som kommer fra andre nasjoner hvor homofili er forbudt – det må da kjennes både underlig, sterkt og vakkert og kunne «pride» på denne måten! Tenk, hvilke reiser, smerter og motstand de har vært gjennom av fordommer, hat, vold og forfølgelser! Enkelte ganger kan jeg gremmes over menneskeheten.
Fantastisk å se at så mange stiller opp! Jeg ser Lippestad, skuespillere, Hareide og andre politikere, politiet, forsvaret, sykepleiere, lærere, fagforeningsfolk, musikanter, idrettsfolk og mange flere under egne paroler som støtter og heier hjertelig på lik rett til å elske hvem man vil. Jeg ser venner, familie, tanter og besteforeldre – som stolt stiller opp for sine! Jeg håper engasjementet vedvarer. Kampen mot fordommer må aldri stoppe! Kampen for likeverd, toleranse og respekt for mangfoldet – må aldri stoppe!
Og var du ikke der? Så kan du starte akkurat nå! Vær åpen, raus, nysgjerrig og tenk over hvordan du snakker om folk og med folk. Fordommer kommer ikke fra kunnskap – men fra ren uvitenhet, bevisstløshet og dumskap!
Så jeg sier det som Anne Grete Preus;
Ingen vet prisen før alt er betalt!