skip to Main Content

DNV GL

Sertifiseringen er et kvalitetsstempel i markedet og dokumenterer  relevante kunnskaper innenfor fagområdet. Dette innebærer at vi legger vår stolthet i å vedlikeholde og holder oss oppdatert innenfor faget, slik at vi til enhver tid kan bidra til en profesjonell rekrutteringsprosess for kunde og kandidat. 

 

CPCC

Sertifiseringen, CPCC, betegnes som gullstandarden innen coaching. Co-Active Training Institute har eksistert i mer enn 25 år, og er i dag en av verdens ledende på utdanning av coacher. Co-Active coaching bygger på grunntanken om at alle mennesker er naturlig kreative, ressursterke og hele.

ACC

Associate Certified Coach (ACC) er en internasjonal coachsertifisering, og det første sertifiseringsnivået i den internasjonale coachorganisasjonen ICF. For å oppnå ACC må du være akkreditert gjennom en ICF godkjent skole, som Co-Active Training Institute (CTI), og bestå etikk-eksamen Coach Knowledge Assessment test (CKA).

Nr. 19: Heia var vi der!

 

Heia Norge for facebook

I helgen har jeg heiet! Ja, jeg har heiet så mye at jeg er både hes og sliten i stemmen! Støl i rygg og bein og armer etter å ha stått, hoppet, klappet, veivet og gått! Det var jammen meg verdt det. For det ble gull til både jentene og guttene.

«Vi fikk gull! Vi vant!» sa vi, og gratulerte hverandre med tårer i øynene, og det var ingen sjenanse å spore blant noen i disse ekstatiske øyeblikkene – vi glemte oss bort og klemte både kjente og ukjente, og snakket med naboene som sto ved siden av som om vi hadde kjent de i mange år. For vi delte dette spesielle – dette øyeblikket – dette nuet – vi heiet frem skiskytterne våre! Verdensmesterne! I dette øyeblikk var vi skikkelige gode – best i verden faktisk! Som om skiskytterne gjorde oss også litt bedre enn det vi egentlig var og er! En ekstatisk lykke for et øyeblikk, på en arena hvor det er lov å vise følelser. Og vi bar det med oss ut i kvelden og inn i natta, og kunne sågar gjøre det samme lørdagskveld. «Vi gjør alt, alt for Norge! Ofrer alt, om vi må!» Jeg ofret noen timers søvn, mye spenning, latter og en stemme som gjør at jeg nok blir en enda bedre lytter på jobben i kommende uke.

Det slo meg i det jeg sto der og heiet i lykkerusen – høy på livet, gode venner og sol i fjeset – sitter det samtidig folk rundt i landet vårt som bryr seg mindre om idrett og sport – om vi vinner eller taper. Og det er greit! For kanskje heier de på andre ting – på andre saker – på andre mennesker. Og i det jeg sto der og tenkte, observerte jeg han siste av de siste, som gikk sine siste strafferunder, mens de første var på vei inn til sine livs seire. Det var ingen som heiet på ham som gikk sine siste runder, Patrijuks Alexandrs. – Ære være og heia ham – heia Latvia!

Vi må heie hverandre frem! Ikke bare i sport, spill og idrett. Men i hverdagen, på jobb. Unne hverandre vel og heie på hverandre. Og ikke glem deg selv da! Du er også verdt å heie på! Gi deg selv et klapp på skulderen når du reiser deg opp når du faller. Når du prøver, men feiler. Når du prøver og får det til!

Kvinner har fått mye kritikk fordi vi heier på hverandre på sosiale medier. Er det ikke til å smile av?

Men vær forsiktig! Jeg husker også en utenriksminister som fikk kritikk fordi han smilte for mye – og han var mann!

 

Heia den som aldri gir seg!

Back To Top