Nr. 17: Tro ikke alt du ser

«Tro ikke alt du hører, si ikke alt du vet, da sparer du mange bører på sinn og samvittighet, og lykkelig blir du – og livet blir lett – hvis du vil leve for sannhet og rett.»

Disse visdomsordene hang på veggen i klasserommet mitt, da jeg gikk på barneskolen i forrige århundre, og har fulgt meg som en nyttig leveregel siden.

De påståelige – det finnes alltid de som vet bedre – som har svarene og er skråsikre. Som går så langt at de tråkker på andre for selv å skinne. Så glemmer de at en sannhet er sannhet bare et øyeblikk, og som ofte steg opp fra et sett med løgner.

Hvordan kan du være så sikker på det du tror du vet? Eller at du forstår det du ser eller at du ser det du tror du ser? Hva ser du forresten på bildet mitt? Og kan noen av dere se hva det faktisk er? Kommenter gjerne!

Hvordan kan du være så sikker når nyere forskning viser at du evner å være til stede i nuet kun ca 40% av tiden – uansett tittel? Hvordan våger du da bare å stole på magefølelsen og egen overbevisning om at du er en så sabla dyktig menneskekjenner? Hvordan våger du til de grader å stole på egen fortreffelighet og ufeilbarlighet? Med ett bein i fortiden og ett i fremtiden, er det nyttig og viktig med gode verktøy som tvinger oss tilbake til nuet med fokus på det som er viktig for å kunne gjøre en best mulig jobb.

Jeg blir aldri klok på dette med å tro. Det er i kirken man skal tro, sier noen som prøver å være morsomme. Folk må få tro hva de vil, så lenge de oppfører seg som folk. Jeg har alltid tenkt at med så mye tvil, må det viktigste være å tro på seg selv – og ikke minst være tro mot seg selv?

Selv tror jeg også på ydmykhet, og at det gjør at en stiller noen ekstra og bedre spørsmål, og at man går en ekstra runde. Og jeg tror på menneskets iboende nysgjerrighet etter å bringe menneskeheten videre, drevet av ønsket om å vite mer – forstå mer – utvikle mer – og kanskje også for noen et behov for å redde eller frelse verden. Jeg tror at de aller fleste mennesker ønsker å gjøre en god jobb i den riktige jobben under de riktige rammebetingelser.

Fallgruvene er mange i våre forsøk på å forstå verden rundt oss og andre mennesker. Og de aller fleste ligger i oss selv; i våre fordommer, predisposisjoner og sterotypier – og ikke minst i vår hastverk, planløshet og ustruktur. Sannheter skapt av oss selv, gjennom generaliseringer og egne overbevisninger, forsterket gjennom media og gjennom at så mange i dag evner og kan uttrykke seg på så mange flater. De er ikke nødvendigvis fakta.

Og blant oss går alle vi rekrutterere med eller uten sertifiseringer, utdannelser eller erfaring – som skal avgjøre din skjebne om å få jobben eller ikke.

Jeg håper at du i ditt neste intervju møter fagfolk som tar jobben sin på alvor. Som tar deg på alvor! Hvor du opplever et møte mellom to likeverdige parter – hvor spørsmålene som stilles er relevante knyttet til din motivasjon, dine evner og kapasitet, din personlighet og din kunnskap – din erfaring og ditt renommé. At du opplever å bli observert og målt objektivt, profesjonelt med ydmykhet og nysgjerrighet med fokus på de 4-6 viktigste kompetansene for stillingen. At du opplever prosessen som planlagt, strukturert og at de vet hva de leter etter. Og ikke minst at du får tilbakemeldinger i etterkant.

Selv fryder jeg meg over ukas kommende intervjuer! Jeg gleder meg til å høre din historie!

Velkommen skal du være!