Nr 16: Alle skal få!

Jeg beveger meg mot resepsjonen. Stanser. Hører noen si navnet mitt.

«Er Tove Fjellvang Lie inne?» spør en myndig stemme. «Ja, her er jeg,» sier jeg, før prosjektsekretæren rekker å svare. «Jeg har noen minutter, bare bli med meg inn på kontoret.» Jeg geleider ham høflig inn. Jeg kjenner ham fra før. Har vært i prosess. Han har nettopp fått avslag.

Han er en av kandidatene som en av mine kunder har funnet selv, og som de har bedt meg sjekke ut om passer til profilen som salgssjef. Både han og kunden har fått mine evalueringer. Kandidaten, en voksen mann, solbrun, solbrillene sittende på toppen av et hårløst hode, runder hjørnet inn til mitt kontoret, og jeg lukker døren.

Der blir vi stående. Han er mye høyere enn meg, jeg er 155 cm. Han løfter pekefingeren opp i ansiktet mitt, står og dirrer mens han sinna nesten roper truende og peker: «Du tar helt feil! Det stemmer ikke det du sier! Vurderingene dine er ikke riktig! Jeg ER rett mann for stillingen! Du og dine helvetes dustetester tar helt feil!» Han gjentar seg selv en to-tre ganger, før han avslutter. «Det var bare det jeg ville si!» Snur på hælen, tramper med føttene og går – før jeg rekker å gi noe som helst svar. Der blir jeg stående og dirre – en liten stund – før jeg skjønner hva som nettopp har skjedd.

Jeg er et menneske, jeg gjør feil. I dette eksemplet hadde jeg helt rett.

Gjennom årenes løp, har jeg også hatt eksempler på det motsatte. Hvor jeg tok kandidatene opp til revurdering – tvilstilfellene.  Var det noe jeg hadde oversett? Var jeg blitt offer for alle fallgruvene vi selv predikerer og som man lett kan havne i som rekrutterer hvis man ikke hele tiden holder seg oppdatert og er våken? Det viktige er at jeg så det, mens det ennå var tid til å rette det opp.

Det er alltid bare EN vinner i hver rekrutteringsprosess. Helt til slutt, når alle strukturerte kompetansebaserte intervjuer er gjort, tester og tilbakemeldinger gjennomført, referansene sjekket, så er ofte marginene veldig små. Det er ikke alltid like lett å sette fingeren på hvorfor mine kunder valgte den ene fremfor den andre. I intervjuene hos mine kunder, kan vi tillate oss å bruke mer magefølelse. For alt det andre er kvalitetssikret. Det er som regel da den som viser størst motivasjon, forståelse for stillingen og den som tilsynelatende passer best inn, som får jobben.

Vurderinger blir sjelden gjort på grunnlag av bare testing. Du må vise at du er motivert, troverdig og har lyst på stillingen. Du må gjerne vise at du har relasjonskompetanse, engasjement, tilpasningsdyktighet, at du kan samarbeide og jobbe selvstendig.

Det er summen av alt vi gjør i prosessen som danner grunnlag for et avslag eller tilslag.  Du som kandidat har også har et ettermæle. Normal folkeskikk begge veier, tjener oss begge på sikt!

Et svar skal du få som kandidat, uansett!