Nr 15; Når noen kiler meg i hjernen må jeg le!

Jeg kan ikke tenke meg noen bedre følelse enn den etter en latterkrampe. Endorfinene, dette opiumlignende stoffet som gir følelsen av velvære, sitter løst.

Av og til ler jeg for mye og sikkert alt for lenge, og alt for sinnsbeveget, på både riktige og mindre riktige steder. Av og til skulle jeg ønske at det ikke var slik, for ikke alle er like mottagelige for latter. Men jeg velger meg latter og smil, tross alt! Det er blitt sagt at

Den som har mot til å le, behersker verden i nesten like stor grad som den som er rede til å dø (Giacomo Leopardi)

Om man kan le sammen, så kan man jobbe sammen, blir det også sagt.

I følge britisk forskning er latter trolig eldre en språket, en urgammel sosial smøring som får oss til å ofre mer for fellesskapet. Sjimpansene ler også. I følge samme forskning er spontan latter trolig genetisk programmert, ikke tillært. Spebarn ler nemlig så tidlig som 17 dager etter fødselen, og lenge før de har lært sine første ord. Barn som er født blinde og døve, ler spontant. De kan ikke ha lært å le ved å ta etter andre, og det gjør det enda mer trolig at latter ligger i genene.

For mange år tilbake, hadde jeg en kandidat på noe som ble et svært spesielt førstegangsintervju. Jeg hadde forberedt meg som vanlig. Spørsmålene var klare. Han var en svært humoristisk mann, hadde evnen rett og slett – hans kommentarer og svar, fikk meg faktisk flere ganger til å skratte, selv om jeg brukte mye energi på å holde tilbake. Vi kom oss gjennom spørsmålene, men likevel følte jeg meg noe uprofesjonell etter møtet. Og jeg reflekterte veldig etter møtet, om intervjuet faktisk ble forringet eller om det var greit. Det er ikke alltid det passer seg å bruke humor eller latter, og i dette tilfellet ble det too much fra oss begge to antageligvis. Det skal sies at fyren blant annet hadde bakgrunn som standup-komiker. Andre ganger har jeg kandidater som ikke trekker på smilebåndet en eneste gang i løpet av intervjuet. Filosofen John Morreall tror at menneskelatteren en gang i tiden oppstod som en lettelse på at faren er over. Så kanskje sto kandidatene mine ute i gangen å lo etter intervjuene?

Jeg tror at ledere som bruker humor og latter med kløkt i sitt lederskap, er vinnerne i moderne lederskap. Latter er like viktig for oss som luft!

Vi mennesker ler vissnok i gjennomsnitt 17 ganger per dag. Latter kan gjøre at vi et øyeblikk mister kontroll, åpner opp og blir hemningsløse – nærmest bisarre. En latterkule kan få den mest høytidelige til å slå sprekker. Humor og latter binder oss mennesker sammen og gjør oss trygge på hverandre. Latter inkluderer, skaper tilhørighet og samhold. Latterforskere har også funnet at latter trolig forsterker immunforsvaret, demper smerter, gjør oss mer kreative og at vi lærer lettere. Latter er deilig smittende!

Når jeg intervjuer og leter etter kandidater, tar jeg humor på alvor!

Velsignet er de som ler av seg selv, for de vil aldri slutte å bli underholdt!