Nr 10: Burde ikke snillhet være den ypperste av alle egenskaper?

Naturen gjør meg snillere, og jeg oppsøker den så ofte jeg kan og nyter alt hva hver årstid har å by på. Her når jeg igjen min egen puls, blir gladere, sterkere, mer oppmerksom, mer ekte og snillere.

Jeg mener ikke selvutslettende snill. At man sier ja, når man mener nei eller når man strekker seg hele tiden på andres premisser. Det er heller ikke særlig snilt å unnlate å ta opp ubehagelige ting som er nødvendig for å komme seg videre. Jeg mener heller ikke så snill at jeg ville ha latt deg passere meg i løypa uten konkurranse. Men smøring skulle du ha fått lånt, hvis du trengte det. En fair, raus konkurranse har aldri skadet noen!

Men snill som mennesker er det, som naturlig bærer med seg en omsorg og omtanke for andre. Som ekte bærer med seg dette i sitt hjerte – som sin etikk – snill som i evnen til å ville hverandre vel. Ref. Kunsten å være snill Stefan Einhorn.

Når jeg intervjuer en del ledere, så vil mange ha seg frabedt å være snille – som om det er en lyte. Som om det er en motsats av å være direkte – kalle en spade for en spade. Går det ikke an å kalle en spade for en spade når du er snill? Går det ikke an å si i fra hvis du er snill i ordets rette betydning? Går det ikke an å ta upopulære avgjørelser eller en konflikt hvis du er snill?

Selvfølgelig lønner det seg å være snill! Både i ditt lederskap og medarbeiderskap, i ditt vennskap og slektskap og ikke minst lønner det seg å være snill mot deg selv! Hvorfor skal du behandle deg selv dårligere enn du behandler andre? I følge Wiktionary betyr snill å være god, kjærlig og omsorgsfull. Det motsatte er slem og stygg.

Med snillhet risikeres økt arbeidsglede, trygghet, åpenhet, tillit, positivitet, lojalitet, tilhørighet, samarbeid, optimisme og entusiasme – fordi du vil rose mer, anerkjenne mer, se mer – spille andre og deg selv bedre.

Lykkelige, glade, snille mennesker er vinn-vinn for bedriften. Så jeg slår nok et slag for å ville hverandre vel på ekte!