BLOGGINNLEGG NR 2 – Uten nettverk dør vi

Tenk – at noe så lite, kan spinne noe så vakkert! Og noe så sterkt!

Edderkoppsilke er kjent for å være sterkere enn stål, i tillegg til å være både fleksibelt og tøyelig.
Mange edderkopper har sine særegne edderkoppnett som hjulnett, mattenett, snublenett mfl.
Fordi edderkoppsilke er så sterkt og elastisk, forsøker forskere over hele verden å produsere kunstig edderkoppspinn – f.eks. til bruk i tau, vindmøller, bandasjer og skuddsikre vester.

Fryktet og beundret – vakker og frastøtende på en gang – slik er livet til en edderkopp.
Og nettet må veves, for at de skal overleve.

Akkurat slik er det kanskje med oss mennesker også? Vi er ihvertfall dønn avhengig av hverandre og sosial interaksjon. Vi må også veve våre nett, for å overleve – for å utvikle oss og vokse, og dette gjøres mer eller mindre bevisst. Slik skapes våre nettverk i familier, i slekt, blant venner, i naboskap,
i fritid, på jobb og i politikken. Med sosiale mediers inntog – går nettene enda mer inn i hverandre – hviskes mer ut – for hva som er privat og hva som er jobb – på godt og vondt. I internettverden er Facebook og Linkedin to kjente menneskeskapte nettverk – som også etterhvert har fått svært stor betydning for mange – fordi det, brukt på riktig måte, gir mange muligheter. Med et lite tastetrykk, kan du nå hele verden med din status; din mening, din sorg, din lykke, din omsorg, din avsky, ditt tilbud, dine seire, dine tap, ditt budskap.

For noen dager siden, deltok jeg på Gardermoekonferansen 2015. Både fordi jeg er nysgjerrig på Norge og fremdtidsutviklingen, og ikke minst muligheten til å fortelle flere at jeg nå jobber med rekruttering og karrierecoaching under eget firma. Jeg var sent påmeldt – så jeg sto ikke på noen lister. Slik ble jeg mer som en spion å regne.

Jeg hilste på mange hyggelige bekjente, og en del nye. Det var tydelig hvem som ønsket å snakke med hvem, og hvem som veldig bevisst søkte seg til de ”riktige menneskene” å snakke med. Det er spennende å observere slik atferd på møteplasser som dette. Hvordan vi gjør noen mennesker viktigere enn andre – og spinner våre nett rundt disse – som vi tror har ekstra stor betydning for oss, vår bedrift, og vår eksistens. Og kanskje har de nettopp det. Og kanskje er det politisk mest riktig. Men det frir meg ikke fra tanken om å tenke på oss mennesker litt som ”menneskefluer” – og at vi surrer rundt de samme hver gang – fordi vi vil og må – fordi det er trygt og fordi du tilsynelatende får mest igjen for det, og fordi det er forventet. Selvsagt ser jeg ikke bort i fra at det er hyggelig også. Slik styrkes nettverk og forbindelser. Men kanskje går du glipp av en interessant samtale med en ny, som kan gi deg nye muligheter, nye ideer og tanker?

I slike settinger er det mange som sliter med smalltalks, og nærmest sosial angst – redde for å ikke være bra nok, gode nok. Og som ei sa til meg; ”Jeg liker egentlig ikke slike settinger. Jeg er her fordi jeg må, og fordi sjefen min sier at det er viktig å mingle!”

Uansett, håper jeg du ikke lager snublenett for andre, og at du heller våger å invitere inn. En gi-kultur er nemlig på sikt mer fruktbart enn ta-kultur! Det kommer ingen ting i ei lukket hånd!